Løsemidler er de stoffene men bruker til å løse opp andre stoffer, etter det fordamper løsemiddelet. Midlene kan være ganske farlige og de fleste er ikke klar over hvor farlig det kan være, flere hundretusener av norske arbeidstakere er til daglig i kontakt med løsemidler. Da har de en risikofylt jobb, for løsemiddel skader kan ikke helbredes, de kan bare unngås.

 

Man kan få i seg løsemidler ved at man puster i forurenset luft, da går stoffet gjennom blodårene og inn i de viktige organene i kroppen. Dette er farlig.

Hjernen og nervesystemet blir først påvirket, da blir man trett, svimmel, beruset, osv.

Øynene begynner å klø, de blir røde og store mengder tårer kommer ofte.

Hjertet og blodet blir skadet og kan føre til blodkreft eller i verste fall døden.

Leveren og nyrene kan få langvarige betennelser.

Huden blir tørr og hvis man er i kontakt med løsemidler kan huden bli irriterende rød og sprukken.

 

Sniffing har mennesker helt siden 1800-tallet brukt på stoffer for å bli beruset. De første stoffene som ble brukt var kloroform og lystgass. Altså stoffer som ble brukt av legevitenskapen som bedøvning og narkosemiddel. Det vi først forbinder med sniffing i dag er løsemidler (White spirit, benzen, toluen, xylen) og aerosoler (spraygass). Sniffingens utbredelse i dag skyldes først og fremst at det er lett tilgjengelig, spesielt for unge mennesker i alderen 12-16 år.

 

Eksempler på de mest brukte løsemidler:

Petroleumsdestillater

1. White-spirit

2. Ekstraksjonsbensin

3. Aromatiske hydrokarboner

4. Toluen

5. Xylen

6. Styren

 

Halogenerte forbindelser

7. trikloretan

8. (Metylkloroform)

9. (Trikloretylen (tri)

10. Perkloretylen (per)

11. Diklormetan

12. Klorfluorkarboner

13. Alkoholer

14. Etanol

15. Metanol

16. Isopropanol

17. Butanol

 

Andre oksygenerte hydrokarboner

18. butanon (metyletylketon)

19. Aceton

20. Etylacetat

21. Glykoletere

 

 

Benzen

(eng.benzene)

 

Benzen er et aromatisk hydrokarbon, som finnes petroleumsprodukter, med kokepunkt 80 °C (C6H6). Hovedbruksområdet for benzen er som løsningsmiddel og som råstoff i kjemisk industri. Fremstilles på basis av petroleum, tidligere var det vanlig å fremstille benzen fra steinkulltjære. Benzen er en hydrokarbonforbindelse som finnes naturlig i råolje og er en viktig råvare for kjemisk industri. Benzen er giftig og kreftframkallende og lagres i kroppens fettvev. Benzen kan også redusere antall blodceller og blodplater. Det er påvist sammenheng mellom benzeneksponering og forekomst av blodkreft (leukemi) og benmargskreft. Eksponering over lang tid øker risikoen for helseskade.

 

Siden benzen er så farlig prøves det å redusere innholdet av benzen i drivstoff som blir produsert. Innholdet er for tiden redusert til maks 5 % benzen i bensin, det er også grunnet med at benzen har så høyt oktantall, det vil si; drivstoffets egenskap til å motstå selvantennelse ved komprimering, selvantennelse gir motorbank og ødelegger motoren. Det er en målsetning og redusere konsentrasjonene av benzen i luft innen 2010. Man når sannsynligvis målene med allerede igangsatte tiltak. Benzen er en flyktig organisk forbindelse. Hovedkilden til benzen i byluft er uforbrent bensin (gjennom fordampning og i eksos) som kommer fra veitrafikk. Visse typer industri, som oljeraffinerier, kan også være kilde til benzen.