Mao ble født i byen Hunan den 26. desember 1893.

 

Han tok eksamen ved lærerskolen i Changsha i 1918.

 

Mao var leder av Folkerepublikken Kinas kommunistparti fra 1935 til sin død, altså i hele 41 år. Han stiftet komunistpariet i 1921, 6 år før borgerkrigen kom i gang i Kina.

 

Under hans lederskap fikk partiet makten over mesteparten av Kina som følge av den kinesiske borgerkrig. I Folkerepublikken Kina er Mao kreditert for å ha dannet et stort sett forent Kina uten utenlandsk innflytelse for første gang siden Opiumskrigen. Samtidig er han kritisert for sin katastrofale politikk, ikke minst på det økonomiske området, og for sitt brutale voldsstyre og organiserte ødeleggelse av kinesisk kultur.

 

Da Japan angrep Kina i 1937, drev Den røde armé en gerilja kamp mot japanerne, med hjelp av bøndene. Det var da USA bombet to japanske byer at Japan måtte trekke seg tilbake over vannet.

 

I 1946 brøt borgerkrigen ut igjen, denne varte i 4 år. Kommunistene og Mao vant borgerkrigen i 1949 mot nasjonalistene.

 

Mao var også en dikter, og han har skrevet et dikt om den lange marsjen: The long march.

 

Mao er noen ganger referert til som de fire store: store lærer, store leder, store øverstkommanderende og store styrmann, siden han ble dyrket som en Gud av kommunistregimet i landet. I vesten er han ofte refert til som formann Mao.

 

På dødsleiet utpekte Mao selv Hua Goufeng som sin etterfølger.

 

Han døde den 9. september 1976, 83 år gammel. Maos døde legeme ble balsamert og plassert i et mausoleum.