Hva er Hasj og Marihuana?
Hasj er saften fra blomstertoppene til cannabisplanten som er presset og tørket til det blir en seig masse. Den kan variere i farge fra brunsvart til lys/grønnaktig. Marihuana er de tørkede blomstertoppene fra planten, og er brun, hardpakket og tørr hvis den kommer langveis fra, eller den kan værefersk og grønn hvis den er dyrket i nærheten.

 

Hvordan inntas det?
Den vanligste måten å innta hasj på er å røyke det. Hasj blandes oftest med tobakk, og røykes så i pipe eller joint. Det går også fint an å sniffe/spise/ta sprøyte det, men virkningen vil da komme senere og mer gradvis. Så med en såpass mild rus velger de fleste å røyke det.

 

Hvordan er det å være stein?
Hasj gir en mild euforisk rus. og en blir rolig, føler velbehag, samtidig som alle sanseinntrykk forsterkes. Farger oppfattes ofte klarere, former dypere og opplevelsen av musikk føles mer intens. Mange musikere og bildende kunstnere bruker hasj for inspirasjonens skyld. Eksempler er, Louis Armstrong (som uten unntak gikk på scenen først etter å ha røyket en solid pipe god ganja), Beatles, Salvadore Dali og Whitney Houston. Lysten på mat og søte ting øker. Mange hevder at de etter en tids forbruk får en varig dypere og ærligere forståelse av seg selv og sine omgivelser. Stemningsendringen som hasjinntak medfører leder ofte til oppstemt lystighet. Korte tidsrom kan oppleves lange og omvendt. En beskriver ofte en opplevelse av innsikt og kontakt.

 

Hva med avhengighet?
Hasj er ikke fysisk avhengighets skapende, slik som f.eks. alkohol. Hasj kan gi en svak psykisk vanedannelse, som beskrives som en tendens hos noen til å få lyst på mer. Ved for hyppig bruk reduseres de positive effektene og erstattes av en mild sløvhet og svekket konsentrasjonsevne. Dette er kjent som amotivasjonssyndromet, denne tilstanden går over hvis bruken minskes eller stoppes. Det er enklere og mer fristende å røyke hasj enn å drikke på hverdager, fordi hasj ikke gir noen merkbar bakrus dagen etter. Selgerne har ingen bestemte åpningstider. At hasj nå er billigere enn alkohol gjør det mulig å opprettholde et daglig forbruk uten at dette gir særlig store økonomiske problemer. "Det sier seg nesten selv at hvis man er oftere stein enn nykter, blir det mer vanlig. Ingen synes bergodalbanen er like spennende etter den nittifjerde turen. Men det er fortsatt kult."

 

Medisinsk bruk?
Hasj kan hjelpe i mange tilfeller der annen smertestillende medisin ikke hjelper eller har alvorlige bivirkninger. Kreft, AIDS og MS-pasienter kan ofte hjelpes bedre mot smerter og manglende appetitt ved bruk av hasj. Det har også vist seg å være det eneste som hjelper mot øyesykdommen grønn stær. I dag må de som ville hatt glede av hasj som medisin klare seg med dårligere og mer skadelige alternativer, eller bryte loven. En doktor kan ikke skrive ut hasj.

 

Industriell bruk?
Hamp er en stor naturressurs, og har en rekke egenskaper som gjør den egnet som en industriplante. Blant annet er den en av verdens raskest voksende planter, og den har kraftigere fiber enn f.eks. trevirke. Hamp er en ypperlig erstatning for trevirke i papirproduksjon, hvor den gir 4 ganger større utbytte pr. areal og bedre papirkvalitet. Den kan brukes til produksjon av tau, tøy og andre artikler som trenger sterke fiber, og av frøene kan det fremstilles olje og matprodukter. Ordet Sativa i Cannabis Sativa (navnet på hampplanten) betyr faktisk 'utnyttbar' fordi planten er en av de mest utnyttbare som finnes.

 

Hva er amfetamin?
Amfetamin er et sentralstimulerende stoff som i ren form er et hvitt, luktfritt pulver, men illegale kvaliteter er ofte gulaktige, fuktige og illeluktende. Mesteparten av det misbrukte amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsulfat som fremstilles i illegale laboratorier i Nord-Europa.

 

Hvordan virker det?
Virkningen av amfetamin, som av andre stoffer, avhenger av mengde, tidligere stofferfaringer, omstendighetene som stoffet tas under, og eventuell kombinasjon med andre stoffer. Amfetamin påvirker hjernen, men også hjerte, lunger og andre organer. Virkningen har mange likhetspunkter med kokainets. Selv erfarne stoffbrukere har større vanskeligheter med å skille mellom stoffene. Korttidsvirkningen kommer raskt etter inntak og forsvinner i løpet av få timer. Ved lave doser fører bruken til økt følelse av våkenhet som følge av økt pulshastighet og åndedrett, foruten økt blodtrykk og utvidede pupiller.

Større doser kan medføre feber, svetting, hodepine og svimmelhet. Meget store doser kan gi hurtig og uregelmessig puls, kramper , koordinasjonstap og kollaps. Dødsfall kan inntre som følge av karvirkninger, virkninger på hjertet og høy feber .Følelsen av økt energi, manglende tretthet og velvære kan føre til misbruk. Ved økte doser blir en pratsom, rastløs og opphisset, og brukeren kan innbille seg å være overlegen og mektig. Man kan bli aggressiv og fiendtlig.

 

Hva med langtidsvirkninger?
Disse oppstår etter gjentatt bruk over lang tid. Fordi amfetamin også nedsetter appetitten, vil kroniske brukere spise for lite og utvikler derfor ofte sykdommer som har sammenheng med vitaminmangel og dårlig ernæring. Søvnløshet og det faktum at amfetamin i større mengder har hallusinogene virkninger, og vil kunne utvikle amfetaminpsykose, en sinnslidelse som på mange måter ligner på paranoid psykose. Som regel dreier det seg om en akutt psykose. Sykdomsinnsikt mangler og virkelighetsoppfatningen forskyves.

 

Syn, hørsel og sansebedrag kan inntre, særlig hos sprøytemisbrukere. Til tross for en viss sykdomsinnsikt i innledningen, kan det begås uoverlagte handlinger for å unnslippe "forfølgerne". De fleste opplevelser under paranoia huskes etterpå. Symptomene forsvinner gjerne l - 3 døgn etter siste injeksjon. Enkelte amfetamin misbrukere blir svært aggressive under anfall, og voldelige handlinger under rusen kan være årsak til mange amfetaminrelaterte dødsfall. Voldsom død ser ut til å være vesentlig mer vanlig blant brukere av amfetamin enn blant ikke-brukere av samme alder og kjønn. Såkalte "flashbackfenomener" kan forekomme etter bruk av amfetamin, med gjennomlevelse av rusfenomener også i stoff frie perioder.

Toleranse og avhengighet (?)
Regelmessig bruk av amfetamin over tid fører til at dosen må økes for å oppnå samme virkning. Amfetaminbruk utvikler likevel ikke samme økning av toleranse som f. eks. opiater (morfin, heroin m.fl.). Vanligvis oppstår ikke sterke fysiske abstinensproblemer etter bruk av amfetamin. Plager som verking i muskler og ledd, angst, urolig søvn og drømmer er likevel vanlige ettervirkninger. Søvnforstyrrelser avtar etter hvert, men kan melde seg i inntil 6 - 8 uker. Den psykiske tilvenning er viktigere. Amfetaminbrukere som injiserer stoffet, beskriver ofte en enorm lykkefølelse, et kick, som kan oppleves allerede etter den første sprøyta.

 

Etter hvert kan all interesse bli konsentrert om stoff og bruk av stoff, og kontakten med det vanlige samfunnet kan bli av liten betydning. En amfetaminmisbruker "som er på kjøret", kan holde på uten stans i 8 - 10 døgn. Til slutt vil sult, utmattelse og nedslitthet ta overhånd og gjøre det umulig å fortsette. Da kan innleggelse på sykehus være nødvendig. Avvenning etter misbruk av sentralstimulerende stoffer utløser ofte depresjoner, som kan oppfattes som psykiske abstinenssymptomer, men som nok også har forklaring av de mange livsproblemene som stoffmisbrukere står overfor. Depresjonen kan bli dyp, og det er fare for selvmord i denne fasen.

 

Hva er ecstasy?
Ecstasy selges oftest som tabletter, og en dose varierer mellom 50 og 160 mg. Ved høyere doser opptrer forgiftningsskader. Dødelig dose ligger omtrent 10 ganger over normaldose, men dødsfall har også inntruffet etter inntak av 1 - 2 tabletter. Ecstasy er nå klassifisert som narkotika og er dermed forbudt i de fleste land. Straffen for å kjøpe, bruke eller inneha stoffet; selge, bytte, gi bort, fremstille, pakke, transportere, forvare, formidle kjøp, eller hjelpe til med å ta imot betaling for det, straffes med fengsel i inntil 10 år.

 

Hvordan startet ecstasy bruken?
Det narkotiske stoffet Ecstasy som brukes mest blant ungdom, har fått stor medieomtale. Dels roses det for sine gode virkninger, dels skildres det som meget farlig. Ecstasy er på ingen måte noe nytt. Opprinnelig var det et appetittnedsettende middel som det tyske legemiddelfirmaet Merck tok patent på allerede i 1913. Firmaet benyttet ikke stoffet, og det ble snart glemt.

 

Rundt 1970 dukket det opp igjen i USA hvor det i enkelte kretser ble brukt som et hjelpemiddel i psykoterapi. En hippieinspirert kjemiker, Alexander Shulgin, drev sin egen forskning på såkalte psykedeliske stoffer ved å teste dem på - av alle ting - akvariefisk, for å se om fisken endret adferd. Fordi han mente Ecstasy hadde psykedeliske egenskaper, gav Shulgin stoffet til en psykoterapeutvenn som brukte det i terapien på samme måte som LSD hadde vært brukt.

 

Som rusmiddel, særlig blant studenter, ble Ecstasy populært i USA fra midten av 70-tallet til 1985. I dette tidsrommet var stoffet lovlig og kunne mange steder kjøpes fritt. På midten av 80-tallet ble det påvist at bruken kunne føre til varige skader i hjernen. I England ble det forbudt allerede i 1976 fordi det viste seg å kunne forstyrre hjerterytmen, gi pustebesvær og krampeanfall. Først 9 år senere endte en heftig amerikansk mediedebatt med at stoffet ble forbudt også der.  På slutten av 80-tallet ble Ecstasy introdusert på det illegale markedet i Europa, først i England og Holland. Bruken var stadig vanligst blant ungdom, og var ofte knyttet til den såkalte Rave-kulturen med houseparties.

 

Er ecstasy farlig?
Ecstasy er et helsefarlig stoff. Når kroppen trettes ut uten at man merker det, vil svært mange oppleve uro og angst, søvnvansker og depresjon. Panikkangstanfall kan forekomme, i sjeldnere tilfeller også psykoser. Av fysiske virkninger merker brukerne pupillutvidelse, munntørrhet, ufrivillige kjakebevegelser eller kramper, skjelvinger og svette.

 

Kroppstemperaturen forhøyes, og særlig i forbindelse med langvarig dansing i varme og dårlig utluftede lokaler, kan Ecstasy føre til varmeslag og kollaps. Dødsfall forekommer; i England hvor Ecstasy er mest utbredt, skjer et dødsfall i måneden. Det er vanlig å korrigere for væsketapet med å drikke mye vann, og stort sett er dette riktig og ufarlig. Men det har forekommet at enkelte har drukket for mye vann og blitt vannforgiftet. I sjeldne tilfeller har dette hatt dødelig utgang. Ved høye doser kan Ecstasy gi hjerteklapp, høyt blodtrykk og alvorlige tilstander med feber, blødninger, hjerneslag og nyresvikt.

 

Er Ecstasy vanedannende?
Nei, sammenlignet med andre stoffer som f.eks. kokain, ser det ut til at svært få blir daglige brukere. I denne forbindelse er det viktig å huske at tilvenningsfaren ikke bare kan knyttes til selve stoffet. Forhold som læring, psykologiske faktorer o.l. må også tas med i vurderingen.

 

Hvordan virker ecstasy?
Hovedvirkningen er at man ikke kjenner de normale signalene på tretthet verken fysisk eller psykisk. Tar man ut sine krefter under rusen, kan utmattelsen etterpå være kraftig og i verste fall farlig. Det var den økte forbrenningen og minskede sultfølelsen som gjorde at man først mente stoffet kunne egne seg som slankemiddel.

 

De første gangene man tar Ecstasy, kan beskrives i tre faser; en kortvarig forvirringsfølelse, stikkinger og muskelrykninger, og - etter ca. en halvtime - en følelse av velbefinnende og oppstemthet. Rusen er på høyden 1 - 1,5 timer og begynner å avta etter 3 - 3,5 timer.

Ved normale doser er den viktigste opplevelsen at man føler seg våken, energisk og gjennomstrømmet av en positiv følelse til alt og alle. Selvfølelsen øker, man kjenner seg sterk og glad og får øket innlevelsesevne, forståelse og sympati for alle omkring seg.

 

I motsetning til alkohol der man vet at forventningen i stor grad påvirker rusopplevelsen, synes Ecstasy å være det eneste rusmiddelet hvor de fleste som ikke vet at de får det i seg, liker stoffets virkninger om de får en normal dose, sier Aamo. - Men fordi dosen kan være vanskelig å beregne pga. ulike blandinger, kan effekten variere fra en mild rus til akutte forgiftningssymptom og i noen tilfeller død.

 

Hva er Kokain?
Kokain er et stoff som finnes i bladene på Kokabusken, som vokser/dyrkes i blant annet Colombia, Bolivia, Ecuador og Peru. Kokain ekstraheres fra kokabladene ved bruk av spesielle kjemikalier. Kokain og kokablader har lang tradisjon som nytelses- og rusmiddel i gamle søramerikanske kulturer.

 

Kokabladene ble først og fremst tygget av de rike, men ble også delt ut til soldater, arbeidere og løpere (budbringere) for å bedre yteevnen. Frem til begynnelsen av 1900- tallet var faktisk kokain en bestanddel i Coca Cola. Innen Medisinen har kokain vært forsøkt brukt uten hell. Kokain er et svært farlig - og avhengighetsskapende stoff, og brukes i dag bare som lokalbedøvelsesmiddel ved øyeoperasjoner.

 

Hva med avhengighet?
Kokain er et av de mest avhegighetsskapende stoffene vi har. Som med amfetamin er det den psykiske trangen til å måtte innta mer stoff som er dominerende. Misbrukeren blir nedstemt og depressiv etter at rusen opphører, og måten å få bukt med dette på, er å tilføre kroppen mer stoff. Den psykologiske avhengigheten resulterer i et ekstremt tap av selvtillit og selvoppfatning, noe som kan holde seg i mange år etter at avhengigheten er brakt under kontroll.

 

Hvordan er rusen?
Rusen som oppnås er betinget av mengden stoff som inntas, brukerens personlighet og dennes forventninger til rusen. Omgivelsene kan også ha betydning. Kokain har stort sett de samme virkningene som amfetamin, samtidig som det har en lokalbedøvende effekt. Følgende virkninger kan oppstå:

Økt følelse av våkenhet (som følge av øket puls og åndedrett), lykkelig, pratsom, oppstemt, rastløs, stoffskiftet øker, blodsukkerinnholdet øker, nedsatt appetitt, fordøyelsessystemets funksjon svekkes, dømmekraften nedsettes og man kan føle seg overlegen og mektig. I begynnelsen føler man en euforerende virkning, med økt seksuallyst. Vedvarende bruk kan derimot føre til impotens hos menn og frigiditet hos kvinner.

 

Virkningen av kokain avhenger av mengde, og tidligere erfaring. Også av måten det inntas på. Rusen er kortvarig, vanligvis 15-60 minutter. Kokainrusen er kortvarig og etterfølges av sterke depresjoner og trang til mer stoff.

 

Hva med regelmessig bruk? 
Kjennetegn ved regelmessig kokainsniffing er tjukk hals, rennende nese og eksem rundt neseborene. På grunn av at kokain er etsende, kan det oppstå hull i veggen mellom neseborene. De fysiske komplikasjonene kan være svært alvorlige, og gi pustevansker, hjerteinfarkt, hjerneblødning og hjerneskade.

 

Slike skader kan også oppstå etter kort tids misbruk. Brå død er vanligvis en følge av epilepsilignende kramper eller forstyrrelser i hjerterytmen. Hvis man tar stoffet med sprøyte, øker risikoen. (Ved bruk av urene sprøyter kan man også pådra seg gulsott eller blodforgiftning, og man utsetter seg for risiko for Hiv-smitte)

 

Går det an å bli kokainfortgifta?
Ja. Hos kokainforgiftede oppstår ofte en tilstand med kramper, høyt blodtrykk og rytmeforstyrrelser i hjertet, som gjør at hurtig behandling av medisinsk personell er påkrevet. Behandling ved hjelp av diazepam eller andre benzodiazepin vil motvirke forgiftningen og virke krampeløsende. Først etter at slike symptomer er redusert, kan man starte anti-psykotisk behandling, om dette skulle være nødvendig mot angst, paranoide symptomer eller selvmordsimpulser.

 

Hva er Heroin?
Heroin er et av de vanligste dop som kommer fra opium i Norge i dag. Som oftest blir det kjøpt som et brunt eller hvitt pulver, som er delt opp i brukerdoser på ca. 0.25 gram. Dette blir varmet opp sammen med askorbinsyre eller sitronsyre til det har løst seg opp. Deretter setter brukeren dette med en sprøyte enten rett i en blodåre eller det kan også settes i en muskel.

 

Hva med avhengighet?
Heroin er veldig avhengighetsskapende, og en som bruker heroin ofte utvikler en toleranse mot stoffet som gjør at han eller hun må ha større og større doser. Dette gjør det også veldig farlig hvis en bruker har holdt opp en stund. Hvis hun da setter samme dose som før hun ga seg er det ikke sikkert at kroppen tåler den dosen, og brukeren kan få en overdose.

 

Hvordan er det å være ruset på heroin?
- Likegyldig mot omverdenen
- Kvalme og oppkast
- Sløvhet
- Søvnig
- Pustestans
- Bevisstløshet
- Små pupiller

Det er individuelt hvor lenge disse effektene varer avhengig av toleranse, men kan vare i ca. 4 timer.

                                     

Ecstasy                     Heroin                   Amfetamin                     

Hasj

 

Hvordan er det med langtidsvirkningene?
- Fysisk og psykisk avhengighet
- Likegyldig overfor andre mennesker
- Problem med fordøyelse
- Merker på huden
- Hjerteproblemer
- Lungeproblemer
- DØD
- Injeksjonsrisker
- Blodforgiftning
- Infeksjoner
- Hepatitt
- AIDS

Hvordan er det å være avhengig av heroin?
- Regelmessig og vedvarende bruk

 - Abstinens ved forsøk på å stanse
- Fortsatt bruk selv om det gir fysiske og psykiske problem
- Alt brukeren gjør går ut på å skaffe seg dop
- Økning av doser
- Abstinenssymptomer
- Generelt uvel
- Skjelving og krampe
- Diaré
- Vekttap
- Gåsehud
- Rennende nese
- Lengter etter å ta ett skudd
- Tretthet
- Svetting

Disse symptomene kommer ca. 24 timer etter at brukeren har tatt sin siste dose og kan vare fra 4 til 10 dager. Problemer kan også oppstå selv om personen er gjennom avrusningen og alt ser OK ut. Hvis han eller hun da ikke får god oppfølging og behandling, kan de raskt falle tilbake inn i misbruk igjen.

 

 

Loven om narkotika

     
Cannabis og loven

Det er forbudt å bruke eller være i besittelse av hasj i Norge. Narkotikaovertredelser straffes etter to paragrafer. Den ene er legemiddellovens paragraf 43, som dekker bruk og besittelse av lettere narkotiske stoffer. Strafferammen her er bøter og/eller fengsel i inntil 6 måneder.

 

Hvis det er snakk om større mengder, og/eller hardere stoffer, slik at det kan være mistanke om spredning eller salg, kan paragraf 162 i straffeloven tas i bruk. Her er strafferammen opptil 21 års fengsel. Straffeutmålingen er avhengig av hvor mye stoff det dreier seg om, hvilken type, og tidligere kriminelle handlinger.

 

Selv eget bruk straffeforfølges. Sitter du stille og fredelig i guds frie natur og koser deg med en joint, stille og uten grunn til å ha dårlig samvittighet, kan politiet arrestere deg.

Kjøper du over fem gram for å kose deg i helgen og blir tatt, skal du ikke se bort i fra at politiet mener du driver med salg, gjerne av "stort".

 

Husk, du befinner deg i usiviliserte, historieløse og ufornuftige Norge, der polititjenestemennene sier "narkotika er narkotika" og hardnakket hevder du lyver hvis du antyder at hasj og heroin hører hjemme ulike kategorier. Tar de en person med seks "ecstasytabletter" og ti gram hasj, er alt de spør "Hvor fikk du hasjen fra?". Altfor mange er uforsiktige. Ikke vær dum og uklok, tenk før du handler.