Nasjonalismen hadde røtter i Tyskland og Frankrike. Tanken kom først i Tyskland mot slutten av 1700-tallet da det tyske området kun bestod av en blanding av små og store stater. De ville finne frem til et kulturelt fellesskap som til slutt kunne gi et grunnlag for en selvstendig stat. Under den franske revolusjonen ble nasjonalismen først og fremst rettet mot fyrstene, det var ikke kongene, men folket som selv skulle styre staten. Den franske nasjonalisme ble derfor knyttet til tanken om folkesuverenitet. Bindeleddet mellom den tyske og den franske nasjonalismen var oppfatningen av at folk burde råde over sin egen skjebne.
Liketstrekk mellom samlingene i Tyskland og Italia:
- Innbyggerne hadde felles språk i begge land
- dyrket historien om en gloriøs storhetstid, i form av Romerriket i antikken og det tysk-romerske riket i middelalderen
- sterk vekst i industri og handel
- sterke nasjonale bevegelser og bitre nederlag i 1848
Den internasjonale situasjonen i Europa ble påvirket av samlingen av Italia og Tyskland, fordi det vokste frem flere kriger, spesielt i Tyskland anført av Preussen og Bismarck. I tur og orden måtte Danmark, Østerrike og Frankrike gi tapt for effektive prøyssiske styrker. Også en allianse mellom kongeriket Sardinia og Frankrike.
Det som utløste borgerkrigen mellom nord- og sørstatene i Amerika var store motsetninger mellom statene. Det var to samfunnstyper med ulike økonomiske systemer som stod mot hverandre. Statene i sør bygde på plantasjedrift og slaveri, mens statene i nord bygde på industri og farmer.
Konsekvensene av den amerikanske borgerkrigen var at USA endret seg fra en samling av flere løse stater til å bli EN selvstendig stat som ble styrt fra Washington.