1. Den norske krones verdi ble svekket under første verdenskrig fordi regjeringen måtte trykke opp flere pengesedler enn de hadde dekning i gull, og dermed steg prisene (inflasjon).

2. Det går dårligere med norsk og internasjonal industri fra 1920-tallet etter en kort høykonjunktur like etter krigen. Prisene falt, og det ble vanskelig å få avsetning for varene. Fabrikker måtte stenge, arbeiderne mistet jobben, og også bøndene ble rammet av prisfallet. Industrieiere og bønder som hadde tatt opp lån under de gode tidene, greide ikke å betale renter og avdrag. Bankene meldte seg konkurs og ble satt under administrasjon av staten. Halvparten av forretningsbankene måtte stenge. Sparerne mistet innskuddene sine, for det fantes ingen garantiordninger.

3. Norsk økonomi kom seg på beina igjen etter at USA ga lån til Tyskland og tysk økonomi kom på fote. Prisene steg, industriproduksjonen økte, og arbeidsledigheten gikk ned.

4. Pari kurs vil si at kronekursen skulle ha en fast verdi i forhold til gull. I Norge fører dette til at kronekursen gikk opp ved at seddelmengden som var i omløp gikk ned. Bankene ble tvunget til å stramme inn på utlånene og å heve rentene. Seddelmengden ble også mindre ved at spekulanter kjøpte opp kroner i håp om at verdien skulle stige, noe den gjorde. I 1928 var den i god pari kurs, dvs festet til gullet og med samme verdi som i 1914. Industriproduksjonen økte, og inntektene steg. Overproduksjon og omsetningskrise fulgte for bønder og fiskere. Mange kommuner var i ferd med å gå konkurs.

5. Vi merker for alvor krakket i USA her i Norge i 1931.

6. Krakket førte til at 40 % av de fagorganiserte gikk arbeidsledige.

7. En del nordmenn reiste til Canada i 1930-årene fordi USA begrenset antall innvandrere.

8. Fra 1933 bedret økonomien seg i Norge.

9. I begynnelsen av 1920-årene var det flere storkonflikter mellom arbeidere og arbeidskjøpere. Arbeiderne striket i protest mot lønnsnedslag, og arbeidskjøperne svarte med lockout. Arbeiderkonfliktene ga næring til krefter som ville bekjempe arbeiderbevegelsen.

10. a) Samfundshjelpen var en organisasjon finansiert av banker, rederier og forsikringsselskaper. Den skulle hjelpe myndighetene under store arbeidskonflikter. Organisasjonen stilte med streikebrytere for å hindre arbeidsstans.

b) Organisasjonen Bygdefolkets krisehjelp ble stiftet i 1931, og kampsakene var gjeldskrisen og tvangsauksjonene.

11. Den største arbeiderkonflikten i norsk historie varte i 24 uker og toppet seg i det såkalte Menstadslaget. Menstadslaget er navnet på et sammenstøt som fant sted i juni 1931 mellom arbeidere på den ene siden og politistyrker og militæravdelinger på den andre. NAF bestemte at lønnen skulle settes ned mellom 15 og 20 prosent på grunn av rasjonaliseringspolitikken. LO godtok ikke dette, og foreslo en reduksjon av arbeidstiden. NAF svarte med lockout. Mens lockouten pågikk lot Norsk Hydro og Union & Co. noen kontraktsarbeidere utføre en del arbeid noe som medførte misnøye blant arbeiderne. 8. juni marsjerte to tusen arbeidere til Menstad lasteplass. Det ble et voldsomt sammenstøt der tre politimenn ble alvorlig skadet. Regjeringen Hunseid sendte et helt gardekompani fra Oslo, og fire marinefartøyer ble sendt opp Skiensvassdraget for å holde ro og orden. Vidkun Quisling var forøvrig forsvarsminister i denne regjeringen. I alt tjue arbeidere ble dømt til opp til ti måneders fengsel etter urolighetene. Fagforeningen ga til slutt opp.

(http://no.wikipedia.org/wiki/Menstadslaget)

12. Mellomkrigstida var også viktig for norsk industri fordi det mellom 1920 0g 1935 ble skapt 4000 nye bedrifter i Norge. Møbel- og konfeksjonsfabrikker vokste fram, og produksjon av sportsutstyr og sykler ga også arbeid til flere. Reallønna steg dem som hadde arbeid, og de fikk råd til å kjøpe nye varer som elektriske komfyrer og radio. Telefon ble også vanlig. Noen fikk også råd til å kjøpe bil, men for folk flest var buss og sykkel de vanligste framkomstmidlene. Tallet på bygningsarbeidere steg, og både offentlige og det private trengte funksjonærer som behersket språk, bokføring, stenografi og maskinskrivning. Kvinnenes andel av arbeidsstyrken var 27% i 1930.