Øving til norskprøve om realisme og naturalisme

- gullalder

- Norge - en ravnekrok (var i utkanten)

- Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Christian Krogh, Alexander Kielland,Bjørnstjerne Bjørnson, Amalie Skram, Jonas Lie, Arne Garborg

- Realismen: realistisk samfunnslitteratur så dagens lys - det moderne gjennombruddet

 

Farlige bøker

- Henrik Ibsen - «Gjengangere»

- Personer: Pastor Manders, Fru Alving

- pastoren ser i fruens bøker og blir svært forferdet

- det kunne vært mange bøker som lå der på bordet og som gjorde pastoren «skremt», f. eks:

- «Om undertrykkelsen av kvinner» av J.S Mill - om likestilling

- «Om artens opprinnelse» av Charles Darwin   - om menneskene/apene felles avstamning

- en bok av Søren Kierkegaard - om etikk og moral

- en bok av Georg Brandes - oversatte og skrev selv

- Georg Brandes: holdt fordrag og forelesninger, oversatte og skrev - gjøre folk oppmerksomme på tanker/ideer

- diktning i Norge - livsfjern romantikk

- på tide med aktuell litteratur 

- «Problemer under debatt» - nytt litterært slagord

- realistiske skildringer av fattigdom, urettferdighet, kvinneundertrykkelse og misforhold i samfunnet  - Charles Dickens

- rystende realistisk skildring av en kvinne og hennes ulykkelige ekteskap og tragiske skjebne - V. Hugo &

G. Flaubert

- realismen brøt løs i Norge i 1875 - takket være Georg Brandes, det industrielle gjennombruddet og den politiske utviklingen

- Bjørnstjerne Bjørnson - 1875: «Redaktøren» og «En Fallitt» - tema: tvilsom forretningsmoral og konkurs, forsømt hustru og opprørsk datter som bryter ut av rollemønsteret

 

Tidens skjønnlitterære opprørere

- Henrik Ibsen - «Samfundets støtter» - 1877 

- samfunnsstøttene var hyklerske og korrupte

- hovedperson: konsul Bernick - bruker innfytelse og makt på uhederlig vis

- dobbeltmoral og kvinneundertrykkelse vanlig i samfunnet

- må gi tapt for Lona Hessel

- frihet og sannhet

- samfunnet skulle ikke alltid ha retten på sin side, man skulle ikke bøye seg for konvensjoner og autoriteter

- enkeltpersonene hadde retten og sympatien på sin side når de gjorde opprør mot samfunnet

- dikterne viste veien til sannhet og frihet for den enkelte.

- konsul Bernick i «Samfundets Støtter» - stod fram og  fortalte byens borgere at han hadde levd på en løgn og at han hadde nådd samfunnstoppen med fusk og fanteri.

- Han sier at han vil ut av usannheten. Kvinner har hjulpet ham med å komme fram til dette: en trofast hustru og en opprørsk svigrinne

- Henrik Ibsen - «Et Dukkehjem» - 1879

- en kvinne er talerør for sannheten og avslører hykleriet

- hun gjør opprør mot samfunnets konvensjoner i handling

- forlater mann og barn

- kvinnene skulle i det samfunnet en søt og yndig hustru for sin mann og en snill mor for sine barn- ikke gjøre opprør.

- personer: Nora og Helmer

- et slag i ansiktet for det etablerte samfunnet

- Georg Brandes fornøyd med utviklingen

- Alexander Kielland - «Garman og Worse» (1880) og «Gift» (1883)

- manglet ikke opprørske sannhetssøkere eller unnfalne samfunnsstøtter

- ekteskapet, kirken og skolen - de gamle, trygge samfunnsinstitusjonene var brennende temaer i de realistiske verkene som kom ut i 1880-årene.

- Ibsen, Kielland og Bjørnsom - kvinneskikkelser som sannnhetsforkjempere og opprørere.

- Jonas Lie også, men han skjulte det bedre.

 

Naturalisme - realisme

- En naturalistisk roman:

- svært detaljert beskrevet

- livet vises fra de mest skremmende og dystre sider

- man beskrev fattigdom, sykdom og død med alle frastøtende enkeltheter

- tabulagte emner skulle fram i lyset

- determinisme - mennesket bestemt av arv og miljøet vi vokser opp i. Kan ikke fri oss fra det.

- vi er styrt av naturlovene, og det er samfunnet som former oss

- ingen direkte utalt samfunnskritikk

- skulle gi en objektiv beskrivelse av rystende samfunnsforhold, uten noen løsning på elendigheten.

- -eks.  «Livsslaven» av Jonas Lie og «Fra Kristiania-Bohemen» av Hans Jæger

- viser hvordan miljø og samfunnsforhold ødelegger menneskene.

- Emil Zola utformet naturalismens program

- fikk mange tilhengere

      ­­­

- En realistisk roman:

- mennesket - et fritt vesen

- vi kan selv gjøre noe med vår egen sjebne.

- alltid samfunnskritikk som siktemål

- styrer unna de mest groteske detaljene enten de beskrev fattigdom eller kjønnsliv

 

Bjørnstjerne Bjørnson

- sloss for de svake og undertrykte

- 1832-1910

- født i Kvikne i Østerdalen

- gikk på skole i Molde fra han var 12 til han var 17 år.

- var veltalende - forsvarer for de svake

- fikk sin artium på Heltberg studentfabrikk - traff her likesinnede

- faren ville at han skulle bli prest, men han ville bli dikter

- gift med Karoline Reymers, ble far

- Dikter og landsfader

- Henrik Wergeland var hans store forbilde - diktet og kjempet i Wergelands ånd

- Han skrev i begynnelsen nasjonalromantisk (om bondesamfunnet og Norges fortid)

- vekslet mellom historiske skuespill og bondefortellinger

- «Synnøve Solbakken» (1857), «Arne» (1859) og «En glad gutt» (1860)

- Han var en av de første til å skrive i den nye realistiske, samfunnskritiske stilen.

- Brøt med kirken etter en religiøs krise i 1870-årene

- Gav uttrykk for sitt syn i «Salme II» og «Over Ævne I» - mirakeltro over menneskeevne

- stod til venstre i det politiske

- Nobelpris i litteratur i 1903

 

Henrik Ibsen

- 1828-1906

- en av tidens største dramatikere - kan nevnes sammen med William Shakespeare

- «Peer Gynt» - det norskeste av alle Ibsens stykker

- Ibsens forfatterskap - en oversikt:

- har skrevet 25 skuespill og en diktsamling

- kan deles inn i tre tidsepoker:

- 1850-1864 - Sagaskuespill

- mest nasjonaldramaer og historiske skuespill: Fru Inger til Østråt, Gildet på Solhaug, Hærmændene på Helgeland og Kongsemnerne.

- ikke hans beste periode

- «Kongsemnerne» (1863) - mesterstykket i læretiden

- 1851-1857 - knyttet til Ole Bulls teateret i Bergen

- traff Suzanna Thoresen, flyttet til Kristiania

- 1857-1864 - hadde den kunstneriske ledelsen på Det Norske Theater

- pengeknipe, alkoholproblemer, uflidd

- «Kjærlighetens komedie» (1862) - latterliggjøring

- 1866-1873 - Idèdramaer

- ville skrive ut sin vrede og sin skuffelse over Norge

- Ibsens idèdramaer: «Brand» (1866), «Peer Gynt» (1867) og «Kejser og Gallilæer»(1873)

- et idedrama følger en ide, en tanke til ytterste konsekvens.

- «BRAND» - Brand føler at han har et kall: å være sjelesørger  for folket i den værharde fjellbygda - Gud for alle pengene

- slo igjennom med dette stykket - fikk diktergasje og stor anerkjennelse

- ble et «nytt» menneske - penere, velstelt osv

- «PEER GYNT»  - Peer, motstykket til Brand.

- Peers valgspråk «Gå utenom»

- et oppgjør med unnfallenhet i norsk væremåte og dessuten et selvoppgjør.

- fantasi. Inspirert av folkeeventyr og sag, men ikke nasjonalromantisk

- 1877-1884 - Samtidsdramaer

- 1877-1899 - skrev sine 12 samtidsdramaer.

- var ofte for radikale og virket støtende på publikum. Det kunne derfor ta mange år  før de ble oppført på scenen. «Et Dukkehjem» og «Gjengangere».

- fulgte opp Brandes krav til «Problemer under debatt»

- Hans teknikk: få personer, kort tid, enhetlig handling, retrospektiv teknikk

- Retrospektiv teknikk:  Etterhvert som handlingen går på nåtidsplanet, får vi vite hva som har skjedd i fortiden, samtidig som konflikten i stykket  tilspisses, og går mot en ubønnhørlig tragisk slutt.

- brukes f. eks i «Villanden», «Genganger» og «Hedda Gabler»

- «Gjenganger - En Folkefiende» ble stemplet som usedelig.

- Tok opp tabuemner som: kjønnssykdom, incest og barmhjertighetsdrap.

- «En folkefinede» - Ibsen fikk ut sin forakt for hykleriet og spissboreglighetengjennom hovedpersonen Stockmann

- 1884-1899 - Symbolikk og Selvoppgjør

- Fra «Villanden» til hans aller siste drama var han opptatt av enkeltmennesket

- symbolbruk ble en sentral del

- Villanden et symbol på det skadeskutte menneske

- «Hedda Gabler»

- mest fortettede drama om en kvinnes splittede sinn

- Hedda: Oppdratt som en gutt, gifter seg med en mann hun ikke elsker.

- Hun lengter etter skjønnhet og idealisme, men må henslepe sitt liv i passivitet og trivialiteter, fanget av datidens kvinnerolle.

- I de siste stykkene sine setter han spørsmål på om han har brukt livet sitt til de rette tingene. Har han sløst bort livet sitt? Eks. «Bygmester Solnes»

 

Alexander Kielland

- 1849-1906

- en av de mest samfunnskritiske romanforfatterne i realismen

- tok Georg Brandes på alvor

- bøkene hans vakte på den tiden stor forargelse

- fikk ikke diktergasje, Bjørnson sa fra seg sin i protest

En radikal aristokrat:

- satte fingeren på ømtålige punkter i samfunnet: skole, kirke, hykleri, kapitalisme, konfirmasjon, svindel og klasseskille

- var en «stilig herre på byen»

- han hadde en velutviklet sans for hva som var sannhet og rett.

- Følte harme over urettferdighet i samfunnet o.l

- «Noveletter» (1879) -  underholdende, velskrevne og elegante - men tydelig samfunnskritisk snert

Et hovedverk:

- «Garman & Worse» (1880) - fikk bruk for hele sin stilkunst

- kontraster mellom fattig og rik

- Garman setter barn på sypiken Marianne. Ha slipper unna, hun må svi. Hun blir syk og dør

Kritiske romaner:

- «Skipper Worse» (1882)  tema: religiøst hykleri og religiøs fanatime

- «Gift» (1883) skolen og kirken skyteskive

- lille Marius dør av latinpugg - satt på spissen

- vennskap mellom to gutter fra forskjellig bakgrunn/klasser

- angrep på skole, konfirmasjonsundervisningen og alt hykleriet omkring kirken.

- skrev 9 romaner tilsammen

- nyromantikken i 1890-årene passet ikke Kielland

 

Amalie Skram

- 1846-1905

- født i Bergen

- moren fødte 9 barn, men bare 5 levde opp

- faren drev småhandel, gikk konkurs og flyttet til Amerika

- giftet seg med August Muller 18 år gammel og gikk uforberedt inn i ekteskapet.

- ble skilt etter 13 år - skilsmissen skandaliserte henne

- hun opplevde mye på reisene, men fikk nervesammenbrudd og ble innlagt på Gaustad

- vi kan se hennes liv gjennom forfatterskapet

- giftet seg med Erik Skram - skrivekunsten hennes ble da forløst

- ble hånet i Norge som skilt, kvinnelig forfatter

- Arne Garborg og delvis Bjørnstjerne Bjørnson var de eneste som støttet henne.

- «Constance Ring» (1885) - hennes første roman

- «Lucie», «fru Ines» og «Forrådt» - bygd på hennes eget liv - var ekteskapsromaner

- Var naturalist i både holdning og stil

- bøkene er objektive og referende

- detaljerte skildringer av samtaler, miljø og personene snakker sin egen dialekt.

- Skildrer det mest makabre - legger ikke skjul på noe

- ingen konklusjoner - de må leseren selv trekke

- «Hellemyrsfolket» (1887-1898)

- mennesken lever en evig kamp for tilværelsen

- noen prøver å komme seg opp, men klarer det ikke. Ender med sykdom og alkoholisme

- består av fire bøker

 

Kristiania-bohemen

- noen gjorde opprør mot vedtatte normer og levde et «fritt» liv, de foraktet den borgerlige moral

- bla Hans Jæger - den ubestridte lederen

- Christian Krogh - sammen satte de opp ni «bohembud»

- H.J - skrev «Kristiania-Bohemen» med detaljerte erotiske beskrivelser

- noen av bøkene hans kom ikke ut i Norge før i 1870 pga intime beskrivleser

- Jonas Lie forsvarte ham

- Christian Krogh - skrev «Albertine» ble beslaglagt - handler om prostitusjon

- brukte boka og malte ut i fra romanen