Realismen

1867 - 1880

Realismen var epoken som tok over etter Nasjonalromantikken. Hvorfor? Antageligvis på grunn av at folket rett ut var drit lei all skrytet rundt det overfladiske i landet. Det ble sjeldent skrevet om mangelen i samfunnets indre struktur, altså hva som er galt i samfunnet. I nasjonalromantikken ble det skrevet (og malt) om alle de gode sidene til landet, i Norge ble det stort sett natur og folkeeventyr. I realismen derimot ble mennesket fokusert på. Litteraturmessig var kjennetegnene for realismen:

• At det reelle (realismen) skulle frem
• Sannheten var viktigere
• Samfunnsproblemene (som det ofte var mange av) skulle belyses
• Romanene skulle ”speile samfunnet slik at leserne kjente seg igjen, samtidig som de fikk øynene opp for svakhetene.”

Dikterne begynte også å skrive en ny form for dikt. De skrev om samfunnsproblemene men ga aldri et svar på dem. De ville at spørsmålene skulle taes opp til debatt. Samfunnsproblemene ble også mer synlig på grunn av at industrialiseringens inntog begynte.

Darwinismen og positivismen var et nytt fenomen som dukket opp under realismen. Teorien om menneskets og naturens utvikling etter miljøet og at mennesket var et produkt av miljø og arv, var noe som sto fullstendig mot alt statskirken sto for. Positivismen, altså det nye fenomenet som nektet å tro på alt overnaturlig, ble også et problem for statskirken. Disse nye tankene om kirken ble alle bygget opp fra en mann, Martin Luther. Han som splittet kristendommen til to retninger, Lutheranerne og de katolske.

Kriken ble mye angrepet under realismen. Dette på grunn av at folket skjønte at kirken kanskje ikke alltid hadde rett. Et resultat av opplysningstiden.  

Naturrealsimen

1880-1890

I naturrealismen ble litteraturen enda mer dypsindig og pessimistisk. Forfatterne i naturalismen mente ofte at det ikke var noen vei tilbake når mørket først hadde fanget deg. ”Var man født fattig, døde man fattig” var en tolkning av Darwins teori om at mennesket var et resultat av miljø og arv (var man født fattig kom man ofte fra en fattig familie [arv] og de fattige samlet seg ofte [derfor miljø])

I denne epoken skrev man ikke som i realismen bare spørsmål uten svar (for å få en debatt), men nå gikk de direkte til angrep på alt det gale og onde i samfunnet. ”De gikk spesielt til angrep mot familielivet, ekteskapet og kristendommen”.

Naturalismen tok over for realismen antageligvis på grunn av at realismen ikke ble dyster nok. Realismen var for ”snill” mot det onde og dårlige. I denne epoken ble det skildret om kjønnsliv, sykdom og fornedring. Epoken hadde noen tydelige kjennetegn:

• Dyp pessimisme
• Enda mer fokusering på det onde og dårlige
• Dirkete angrep på samfunnsproblemene (i realismen ble det gjort opp til debatt)

Heldigvis varte denne perioden bare i 10 år. Rundt 1890-tallet ble allmennheten nemlig dritt lei av all pessimismen og avløste naturalismen med en ny epoke der de søkte tilbake til det romantiske, og plutselig kom nyromantikken.