Renessansen betyr gjenfødelse, altså det å bli født om igjen. Det betegner den kulturhistoriske perioden på 1400-1500-tallet i Europa da det var ny interesse for gammel gresk og romersk kultur. Det var altså tankene fra antikken som ble født om igjen. Antikkens filosofi, litteratur, kunst og arkitektur ble aktuell.

Antikkens filosofer hadde stor tiltro til menneskenes fornuft, deres muligheter til å tenke og vurdere selv. Dette ble viktige tanker i renessansen også. Italia er særlig kjent som et sentrum for renessansen på 1400-tallet; landet lå på den tiden langt foran det øvrige Europa i rikdom og kultur. Firenze var et midtpunkt, men tankene spredde seg raskt til resten av Europa, der det ble en oppblomstring av humanistisk tankegods.

Flere store personligheter stod fram og hevdet mye tanker i tida. En av dem var Leonardo da Vinci. I renessansen ble mennesker framstilt som frodige og fyldige. Det ble oppfattet som vakkert. I noen kulturer er det viktig å være slank, særlig for kvinnene. I andre kulturer er det viktig å være stor og kraftig.