Noen av samenes viktigste guder:

• Ædme Ibmelid : "Landets guder": store grove trebilder som var plassert i fjellhuler eller fjell-platåer i utmarken der de ikke forventet at kristne mennesker (nordmenn) skulle kunne finne dem fordi de mente at bildene ble ødelagt og mistet noe av sin kraft dersom de ble funnet.
• Passe ibmelid : "hellige guder": store gran-, furu- eller bjørketrær eller også andre store og høyvokste trær, kunne de tilbe.
• Passe alda : "hellige offersteder": hellige fjell, fjell-platåer, klipper og steiner med særegne former var teder der de ofret til gudene sine.
• Mærra- el. Ziasse-passe Ibmelid : sjø- eller vannguder som en ofrer til ved steiner eller fjellhamrer.
• Passe Niarg : hellige nes og odder som stikker ut i havet eller innsjøer.
• Passe Jaure el. Allicka Jocka : hellige elver.

På de gudene som vanligvis befinner seg på steder der mennesker driver fiske og jakt, setter man sine merker med ulike symboler. Ved gudene finner man alltid store mengder horn og bein fra både ville og tamme dyr. Ved offerhandlinger heller man blodet fra offerdyret over offerstedet og etterpå smører man gudebildet inn med fettet som dannes i kjelen når kjøttet kokes. Offerkjøttet spises av den eller de som ofrer. I nærheten av de hellige stedene kan en finne gan-esker, det vil si esker eller poser som inneholder "blå fluer" som brukes til å sette ondt på mennesker og kveg.

 

En mann som heter Isaac Olsen hevder at man kan finne menneskebein ved offerstedet. I sin "Underretning om Nordlandene" refererer han til Simon Stub, en same som rømte fra Sverige fordi han hadde stjålet og røvet. Mens han var i Norge, skal han ha slått ihjel fem mennesker og ofret dem til fjellet Ailis-Vare (muligens i Tana).

 

Runebommen

Trommen eller "runebommen" som noaiden har, er laget av en rikule som er uthulet og dekket med skinn. Treet som trommen er laget av, skal helst ha vokst på en spesiell måte og på et spesielt sted, som ved en foss eller i en dyp dal, langt fra andre trær. På baksiden av trommen er det to lange hull som noaiden bruker til å holde trommen med med venstre hånd mens han slår på trommen med høyre hånd. På skinnet er det malt alle slags dyr og fisker, samt guder og engler, det er til og med et bilde av djevelen der. Trommer er prydet med messingkjeder og ringer som kan lage lyd når den blir slått på. Noaiden skal også ha et løst stykke messing eller kobber som er vakkert utskåret og pyntet, og en hammer laget av horn. Når hammeren og messingstykket ikke er i bruk, stikkes de inn i trommen gjennom hullene på baksiden.

 

Ved bruk plasseres messingstykket på trommeskinnet og noaiden banker så med hammeren på trommen. Da er det viktig å følge med hvor messingstykket beveger seg og på hvilket bilde det blir stående ettersom det tolkes som et varsel. Hvis det beveger seg i samme retning som solen beveger seg på himmelen, så er det et godt varsel, men hvis det beveger seg mot solen, er det et dårlig tegn.

 

Når noaiden slår på trommen, legger han øret ned til den og lytter til hva som sies av gadzene inne i trommen, for da kan han få svar på hva det spørres om. For å beherske en slik kunst, er det viktig å kunne lage den riktige mat og drikke som gir kunnskap. Da spiser han noe so heter noide boromus og jockomus , og det styrker noaiden i utøvelsen av hans kunst. Dermed blir han like sterk og klok som noaide-gadzene slik at han kan lære det bort til andre.

 

Men selv om noaiden kan bli like sterk og klok som gadzene, lever de likevel sitt eget liv og står i hans tjeneste -  uten at han vet det selv. En noaide, Ole Peder Nixsøn, hadde en datter som giftet seg med en han ikke ville. Gadzene som visste om hans vilje og at han var sint på datteren, gikk da og drepte datteren og "spiste henne opp" uten at faren visste det. Først da gadzene kom til faren med blodet strømmende ut av kjeften og fortalte at de hadde gjort som han hadde tenkt, forsto faren hvor stor makt gadzene hadde. Han beklaget senere at de hadde drept henne, men selv om han var noaide, kunne han ikke bestemme over gadzene. Likevel fulgte mange etter gadzene,fordi at man kunne bli rik,respekert og få stor innflytelse ved gadzenes hjelp. De som avviste gadzenes tjenester, kunne bli hardt straffet av gadzene både med sykdom og død. Det var derfor sjelden at noen tørte å stå imot deres kraft over lengre tid. Som regel endte det med at en måtte ta imot deres tjenester, enten en ville det eller ikke.