Skyttergravskrigen 

Første verdenskrig var en global konflikt, hovedsakelig i Sentral-Europa. Denne krigen varte i fra 1914 til 1918 og utviklet seg under den andre industrielle revolusjonen. Krigen medførte derfor at nye taktikker og strategier ble utprøvd. En av disse taktikkene var en krigsform som vi kaller skyttergravskrig. Skyttergravene ble avgjørende for en stor del av krigens sluttresultat og har også blitt brukt i moderne kriger. 

Hva er en skyttergrav?

En skyttergrav er en feltbefestning. Denne metoden ble brukt i sammenheng med festningskriger som skyttergravskrigen, og ble først utviklet etter innføring av ildvåpen. Krigsmetoden utføres slik at begge hærer ligger i lange graver som bygges utover til en lang linje på ei stor slette. Området som blir brukt under krigen, altså sletta, kalles en slagmark. Disse linjene av graver ble ofte lagt med stein langs kantene for ekstra beskyttelse. For å hindre at motstanderen skulle komme for nærme var det lagt jordvoll på utsiden av gravene og deretter ble det satt opp piggtråder. Disse skyttergravene kunne være smale og trange, eller bredere med plass til flere mennesker på samme sted. 

Taktikk og strategier

Skyttergravskrigen var en veldig taktisk krig, alle soldatene hadde faste oppgaver. Et eksempel på dette er hvordan de allierte landene ble delt opp i makter. Landene ble delt opp to forskjellige grupper, sentralmaktene og ententemaktene. Her var Tyskland og Østerrike-Ungarn sentralmaktene og Russland, Frankrike, Serbia, Storbritannia ententemaktene. Et annet eksempel er hvordan hærene ble delt opp. I starten av krigen besto skyttergravene av tre parallelle linjer bak hverandre, disse linjene var knyttet til såkalte løpegraver. Disse løpegravene var nødvendige for å kunne forflytte styrkene sine om til de forskjellige linjene. Dette var en forsvarsmetode der den fremste linjen var angripere, den midterste linjen var kommunikasjonsgraven og den siste en reserveskyttergrav. Noen områder av frontlinjen kunne være helt rolige i flere år, i andre deler kunne det være aktivt hele tiden. Men selv de rolige områdene opplevde at menn døde eller ble såret på grunn av stridsgass eller artilleri. I 1916 var ikke de britiske styrke involvert ved fronten, men likevel døde over 100 000 menn. Senere utviklet denne metoden seg, oppdelingen var relativt lik men styrkene var mer tilpasset omstendighetene og fiendens egne styrker. Vi sier at hæren ble delt opp i et korps. Dette korpset ble igjen delt opp i tre divisjoner, altså tre linjer eller forband. Hvis korpset besto av 30 000 soldater, ville hver divisjon ha rundt 10 000 soldater. Forskjellen nå var at to av disse divisjonene sto i frontlinje, og den siste som reserve hvis soldatene trengte hvile. Disse gravene var også tilknyttet løpegraver, dette lot hæren ha et sterkere forsvar men likevel god kommunikasjon. Slike forandringer skjedde gjentatte ganger under krigen. 

Schlieffenplanen  

Tyskland var et lite men sterkt land. På begge sider av landet var det erklært krig, Russland og Frankrike, to av landene i ententemaktene var klare til å sette opp hver sin hær. Men Tyskland hadde en plan, denne planen kalles schlieffenplanen. Planen ble oppkalt etter generalobersten og generalstaben til Tyskland, Alfred Graf von Schlieffen. Denne planen gikk ut på at tyskerne skulle gå gjennom Belgia, ett av de nøytrale landene, for å så vinne en rask seier over Frankrike. Belgia er et flatt land som ligger midt mellom Tyskland og Frankrike, så der var det lett å komme seg gjennom. Grunnen til at Tyskland ikke kunne gå direkte til Frankrike var fordi de hadde et utrolig godt forsvar langs grensen. Russerne måtte bevege seg gjennom et stort landområde før det kom til grensen, så da ville Tyskland rekke å vinne over Frankrike før de hadde kommet seg frem. 

Den 4. august 1914 invaderte Tyskland Belgia. Hele en og en halv million soldater marsjerte seg gjennom det lille landet på vei til Frankrike, og bare noen timer senere erklærte Storbritannia krig mot Tyskland. Planen lyktes ikke, Russland satte opp sin hær og var på vei til Tyskland før de hadde kommet seg fram. Den øverstkommanderende satte opp tropper til å passe på den tyske grensen og bevegde seg videre mot landet, de kom aldri lengre enn til Paris. Frankrike fikk nemlig hjelp av liten hær fra Storbritannia, og de brukte alle styrkene de hadde for å komme seg så fort som mulig til den franske grensen for å beskytte landet. Franskmennene tok til og med nytte av fremkomstmidler som biler for å komme seg raskere til grensen. 

Livet i skyttergravene

Livet i skyttergravene var forferdelig. I skyttergravene var det verken rent eller ordentlige leger, derfor var et lite sår et nesten like stort problem som en skuddsår. Dette var på grunn av de farlige bakteriene og virusene som konstant gikk rundt i de møkkete gravene. I tillegg til de dårlige omstendighetene var det også trangt og veldig kaldt. Mange av soldatene prøvde å grave seg ut, rømme eller svømme vekk fra krigssonen, men lyktes ikke. Flere av soldatene bodde i disse gravene i nesten fire år, og utrolig få overlevde hele krigen. Nettene var den sjansen begge sidene kunne bruke til å sette opp piggtråder, finne ekstra forsyninger og sende ut patruljer for å finne ut fiendens stillinger. Derfor var det viktig at nettene ble brukt godt.

24. desember 1914 skjedde det et julemirakel. Bare fire måneder etter at Tyskland invaderte Belgia var slagmarken stille for første gang, og nå var franskmennene og britene sikre på at Tyskland hadde gjort klart til et stort angrep. I stedet bevegde tyskerne seg opp fra skyttergravene og gjorde klart noen juletrær pyntet med levende lys, og sang: «stille nacht, hellige nackt». Instinktet var å skyte på disse store lysene, men de forsvarte seg ikke, dette gjorde dem usikre. Da kom britene opp de også, og deretter franskmennene, og det var først da de forsto at dette var en julefeiring. Det tok ikke lang tid før alle soldatene sto rundt de store juletrærne og sang julesanger og ropte jubelrop. Dagen derpå var det krig igjen, og hærene hadde gått tilbake til skyttergravene sine for å fortsette.

Tyskland trakk seg

Under ubåtkrigen i 1917 ble USA innblandet. Uinnskrenket ubåtkrig er en type sjøkrig der ubåter senker handelsskip og andre fartøy. Dette var en krig Tyskland erklærte med Storbritannia etter de hjalp franskmennene med å sabotere schlieffenplanen. Krigserklæringen betydde at alle skip som handlet varer med Storbritannia og Frankrike kunne bli angrepet uten varsel. Dette var en effektiv metode som raskt tok seg av fienden, men også brakte nye land med inn i krigen. I stedet for mange små slag var det heller et stort slag under denne krigen, og dette gikk utover de amerikanske sine handelsskip. Dette gjorde amerikanerne sinte og frustrerte og de erklærte derfor krig mot Tyskland. Nå var Tyskland i krig med både Frankrike, Russland, Storbritannia og USA. 

På vestfronten var det fortsatt skyttergravskrig. Begge hærene hadde godt forsvar og var klare hvis fienden skulle angripe. Men på grunn av det så sterke forsvaret var det ingen som ville angripe, og dette endte i at krigen sto helt stille. Krigen var stille så lenge at til slutt kunne den ikke fortsette lenger. Ententemaktene kom med motangrep så sterke at krigen ble vanskelig for Tyskland å vinne. Flere millioner ble drept og soldater protesterte mot å la krigen fortsette. Tyskland hadde egentlig satt i gang en stor offensiv men vant ikke, da brøt hele den tyske hæren sammen. Den tredje november 1918 ga Østerrike-Ungarn seg og syv dag senere, den 11. November ga Tyskland seg de også. I USA hadde presidenten Woodrow Wilson skrevet ned 14 punkter som skulle hjelpe verden med å bli mer fredelig og demokratisk, et av disse punktene var retten på frihet. Derfor ba Tyskland om fred, men det fikk de ikke. De fikk et par store konsekvenser som å måtte betale krigserstatning og å ikke få noen fartøy til å angripe fienden mer. Og den verste konsekvensen av alle, Tyskland måtte ta skylden for hele krigen. 

I skyttergraver langs vestfronten kjempet soldater under første verdenskrig. Våpen som artilleri, gass og maskingevær drepte flere millioner menn på kun fire år. Noen av strategiene som ble brukt har blitt tatt imot og brukt i moderne kriger. Etter skuddene i Sarajevo ble det erklært krig mellom Østerrike-Ungarn og Serbia, og på grunn av alliansene mellom land ble dette en verdenskrig som hovedsakelig tok sted i sentral-Europa. Etter sabotasjen av schlieffenplanen ble det festningskrig langs grensen til Frankrike. I skyttergravene var det verken ordentlige leger, mat eller senger. Dette skapte både fysiske og psykiske skader for alle soldatene som kjempet for livet hver dag. Nesten hele krigen tok sted i skyttergravene som er grunnen til at første verdenskrig også blir kalt skyttergravskrigen. 

Kilder: 

https://kidskonnect.com/history/ww1-trenches/

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Trench_warfare

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Skyttergravskrig

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Første_verdenskrig

https://snl.no/skyttergrav

Historieboka på skolen