Slaveri er når et menneske får juridisk eiendomsrett til et annet menneske. Dette gjelder retten til å styre over en annens arbeidskraft og retten til å mishandle slaven uten straffeansvar. I Romerriket var slaveri ansett som status og som en nødvendighet. Slaver var ikke mer enn eiendom til de gamle romerne. De hadde ingen rettigheter som borgere, og var heller ikke i stand til å gjøre det de ønsket.

Anskaffelse av slavene

For det romerske slave-markedet ble mange slaver anskaffet gjennom krigføring. Fangene ble da brakt tilbake som krigsbytte eller solgt til handelsmenn. Etterhvert som Romerriket utvidet seg, fanget de ofte slaver fra nye områder de erobret. Andre slaver ble kjøpt fra slavehandlere og pirater, som fanget folk fra fremmede områder og brakte dem til Roma. Barn født av slaver ble automatisk slaver i Romerriket. Kriminelle ble av og til solgt til slaveri. Noen solgte til og med seg selv for å betale sin gjeld. 

Arbeidet

Det fantes ikke noe spesielt slavearbeid, og slavene hadde svært forskjellige kår. De fleste fikk arbeid i gruvene, på store gods eller som bygningsarbeidere. Mange ble også innført som tjenere i private hushold eller i offentlige virksomheter. Slaver med utdannelse kunne virke som lærere eller leger, imens andre med en mer krigersk bakgrunn fikk opplæring som gladiatorer. Frigivelse blant romerne var heller ikke uvanlig. De frigivne fikk fulle romerske borgerrettigheter. 

Slaver og krigsfanger ble ofte brukt til underholdning ved å kjempe mot hverandre i amfiteater foran byens innbyggere. Kampene ble kjempet til døden. Når gladiatorene ikke kjempet mot hverandre i arenaen, ble de opplært på skoler. På skolen var de sperret inne, og de levde under fengselslignende forhold. Suksess som gladiator førte til popularitet blant folket, og innbyggere meldte seg frivillig som gladiatorer. Sammen med de ufrivillige levde de frivillige også under streng disiplin og vanskelige forhold.

Slavenes muligheter

Slavene tilhørte den laveste klassen i samfunnet, og til og med frigitte kriminelle hadde flere rettigheter. Slaver hadde ingen individualitet og absolutt ingen juridisk status. Det var ulovlig å opprette forhold og familier, og de kunne heller ikke eie eiendom. De var en bestemt eiers eiendom, og ble sett på som et statussymbol for eierne. Velstående romere dukket ofte opp i offentligheten fulgt av så mange som opp til femten slaver.

Flere slaver ble behandlet dårlig og uten hensyn. Kvinnelige slaver kunne bli voldtatt uten at eieren fryktet for straff, og ved graviditet ble kvinnene solgt videre. Noen eiere slo eller til og med drepte slaven deres for underholdning. Men faren for vold varierte. Noen eiere behandlet slaven med respekt, og så lenge det ikke var ødeleggelse av eiendom eller viktige verdier trengte ikke slaven å frykte for vold. 

Slaveopprør og opprørere

Flere slaveopprør tok plass under Romerriket, og den mest åpenbare muligheten var gjennom et åpent opprør. Et åpent opprør betydde at slavene samlet seg, og gikk til angrep uti gatene.

I 73-71 før Kristus, ledet gladiatoren Spartacus et opprør med tusenvis av slaver i Italia. Spartacus sammen med medhjelpere dannet en hær som beseiret flere romerske legioner, og på et tidspunkt truet de hele Roma. Tidligere hadde det vært lignende store opprør på øya Sicilia. Men et åpent opprør var den farligste formen for motstand, og jo større opprøret var, jo større var sannsynligheten for forræderi innenfra. Spartacus døde i kamp, og tusenvis av tilhengerne hans ble korsfestet. Opprøret oppnådde ikke noe av varig verdi for de romerske slavene.

Kvinnelige slaver

I Romerriket ble ofte kvinner forlatt som nyfødt eller barn. Noen ganger ble barna oppdaget av slavehandlere, og ble solgt til slaveri. Arbeidet kvinnene fikk var avhengig av hvor rik eieren var. Rike eiere hadde ofte flere slaver, og en kvinnelig slave fikk kun én konkret jobb, for eksempel å sveipe kjøkkengulvet. Undermiddelsklasse hadde få slaver, og kvinnen måtte gjøre alt i huset. For at en kvinnelig slave skulle bli frigitt trengte hun en som kunne sørge for henne. Kvinner kunne da ikke bli frigjort uten en mannlig partner.

Udokumenterte Slaver

Cesars bøker ble skrevet for fremtidige historikere, men forfatteren utelater ofte informasjon som historikere ville anse som interessant. Hirtius nevner mislykkede romerske handlinger og onde drap av fiender, i hans fortsettelse av Gallerkrigen. Dette er informasjon som Cesar i de første syv bøkene undertrykket. I Cesars bøker er det ingen henvisning til salg av krigsfanger. Hvis en general solgte folk til slaveri, fikk senatet en andel av inntektene. Ved å skrive at disse menneskene var blitt drept, kunne Cesar beholde pengene selv. Dette betyr at det er en mye større andel mennesker som ble solgt og levde i slaveri, enn det som er skriftlig dokumentert. 

Frigjørelse

Å frigi en slave var ikke uvanlig i Romerriket. En frigitt slave ble en innbygger. Men alle innbyggerne hadde ikke de samme rettighetene og privilegiene. For et eksempel så var kvinner innbyggere, men deres romerske statsborgerskap lot dem ikke stemme. Frigitte slaver kunne ikke få høyt respekterte posisjoner. Det var vanlig at slaven tok sin tidligere eiers etternavn, samtidig som at eieren beholdt noen rettigheter over sin tidligere slave. 

Slutten på slaveriet

Etter at keiser Konstantin konverterte til kristendommen, ble livet til slavene sakte bedre. For eksempel ble det innført en lov i 319 etter Kristus som gjorde det ulovlig å drepe slaver. Eierne ble også pålagt å slutte å markere sine slaver i ansiktet. Kristendommen endte imidlertid ikke slaveriet i Romerriket. Kirken angrep aldri slaveriets system, og de fortsatte å bruke et stort antall slaver som arbeidere i klostre. 

Ingen er sikre på hvor mange slaver som eksisterte i Romerriket. Etter det romerske riket hadde passert sine store dager, ble det trodd at rundt hele 25% av alle innbyggere i Roma var slaver. Slaveriet tok ikke en brå slutt, men ble sakte erstattet da nye økonomiske krefter introduserte andre former for billig arbeid. 

Kilder:

Simkin, John (1997/2014): Slavery in the Roman Empire. <https://spartacus-educational.com/ROMslaves.htm> (Lesedato: 05.11.19)

Bradley, Keith (2011): Resisting Slavery in Ancient Rome. <http://www.bbc.co.uk/history/ancient/romans/slavery_01.shtml> (lesedato: 11.11.19)

Johnson, Flint (2018) Life of Ancient Roman Slaves: Fact and Treatment <https://study.com/academy/lesson/life-of-ancient-roman-slaves-facts-treatment-quiz.html> (Lesedato 11.11.19)

Treatment and Living Conditions of Slaves in Ancient Rome (2018) <http://factsanddetails.com/world/cat56/sub369/entry-6304.html> (Lesedato: 15.11.19)

Cartwright, Mark (2013) Slavery in the Roman World: <https://www.ancient.eu/article/629/slavery-in-the-roman-world/> (lesedato: 22.11.19)

Gladiator (2013) <https://www.britannica.com/sports/gladiator> (lesedato: 22.11.19)

Lendering, Jona (2019) Caesar´s Gallic War: <https://www.livius.org/sources/about/caesar-s-gallic-war/> (lesedato: 25.11.19)

Rendsmark, Morten (2019) Spartacus ledet slaveopprør mot Romerriket: <https://historienet.no/sivilisasjoner/romerriket/spartacus-ledet-slaveoppror-mot-romerriket> (lesedato: 28.11.19)

21 grunnleggende fakta om Romerriket (2019) <https://historienet.no/sivilisasjoner/romerriket/21-grunnleggende-fakta-om-romerriket> (lesedato: 28.11.19)

Laws of manumission (2018) <https://www.britannica.com/topic/slavery-sociology/Laws-of-manumission> (lesedato: 29.11.19)