Sola skyter ut store gasstunger opp fra overflaten. Slike gasstunger kalles protuberanser. Det finnes mange typer protuberanser. Den ”rolige” typen forandrer seg ikke på mange uker. Noen av disse ser ut som trær med lange greiner. Andre protuberanser varer bare noen få dager. De stiger opp fra overflaten i kolossale buer, like høye som ti jordkloder oppnå hverandre, før de blekner og blir borte. Det finnes meget voldsomme ”eksplosive” protuberanser som skyter fra Solens overflate med hastigheter opp mot 100km/s. gassen i disse farer ut i rommet og vender aldri tilbake, fordi Solas gravitasjon ikke greier å holde på den. Protuberansene kan bare ses fra Jorda under en total formørkelse av Sola eller med spesielle teleskop.

Sola er omgitt av en tynn elektronsky som kalles koronaen. Elektronene reflekterer lyset fra Sola, og skya gløder. Koronaen er nesten like tynn som det tomme rommet og bare synlig fordi den strekker seg så langt ut. I likhet med protuberansen kan koronaen bare ses under en fullstendig solformørkelse. Partiklene i koronaen farer vekk fra Sola i stor hastighet, men de blir stadig erstattet av nye partikler fra Solas overflate. De sprer seg utover i solsystemet, og skaper det som kalles for solvinden. Solvinden er årsaken til nordlyset vi kan se her på nordlige breddegrader.

Sola er en gjennomsnittsstjerne som bruker sitt hydrogenbrennstoff mye langsommer enn varmere og mer lyssterke stjerner. Likevel vil den til slutt få en energikrise. Om 5000 millioner år vil kjernen bare bestå av helium, energiproduksjonen fra hydrogen vil stoppe opp og heliumkjernen vil falle sammen. Resultatet blir dramatiske forandringer. Først vil kjernen bli enda varmere, og varmen fra den vil drive hydrogenlagene lenger utover så de utvider seg til en enorm organsjerød kule - en rød kjempestjerne. De innerste planetene Merkur og Venus vil helt sikkert bli slukt av Sola, og det vil sannsynligvis skje med Jorda også. Viss ikke vil lufta på Jorda forsvinne, havene vil koke bort og Jorda vil bli en rødglødende, livløs steinkule. Det røde kjempestadiet vil antagelig vare i flere tusen millioner år, men til slutt vil det ikke finnes mer brennstoff i kjernen som en liten, meget varm stjerne med omtrent samme størrelse som Jorda. Den vil ha blitt til en hvit dvergstjerne med mye av den massen Sola har i dag, men omtrent en million ganger mindre. En fyrstikkeske med stoff fra den ville veie flere tonn.