Sølv er et metallisk grunnstoff, som har den kjemiske betegnelsen Ag for Argentum som betyr sølv på latin. Smeltepunktet for sølv er 960,5 °C. Sølv forekommer i ren form, naturlig som korn, tråder, og klumper. Sølv finnes blant annet naturlig i kjemiske forbindelser med svovel, arsen, antimon, eller klor, og i flere malmer og mineraler som sølvglans. Sølv er et edelt metall fordi det holder seg skinnende blankt over lang tid. Sølv har plasseringen 47 i det periodiske system.

Sølv har vært bearbeidet og brukt av menneskene siden omkring 5000 år f. Kr, og var et av de første metallene menneske kjente til. Sølv har faktisk til tider vært like verdifullt som gull. Vi forbinder metallet sølv med smykker, sølvtøy og andre pyntegjenstander. Rent sølv er svært mykt, og 1 cm3 kan trekkes til en 1600 meter lang tråd! Både sølv og gull er for myke til at de kan brukes i ren form av smykker, derfor blandes de med hverandre eller med andre metaller, oftest kobber. Når sølv er stemplet med 830S betyr det at sølvinnholdet er 830 promille (tusendeler).

Sølv kan være nyttig også, fordi metallet er bakteriedrepende benyttes det i økende grad i medisinske preparater. Sølv leder elektrisitet veldig godt, og har den høyeste elektriske og termiske (varme) ledningsevnen av alle metaller. Verdensproduksjonen av sølv er ca. 7600 tonn i året. Sølvet har også høy gjenvinningsgrad. Det største produsentlandet er Mexico, selv om sølvet i hovedsak stammer fra gruver i Lavrion, cirka 50 km sør for Athen. I Norge er det blitt utvunnet sølv siden 1632 på Kongsberg. Her opptrer sølvet i flere former, men mest kjent er trådsølvet.

Sølvtråder.