Lysbilde 1:

Middelalderen regnes fra år 500-1500 og deles inn i tre underperioder, tidlig, høy og senmiddelalder. Svartedauden var en pest som skulle bli «skillet» mellom høy- og senmiddelalder. Svartedauden var en pest som rammet store deler av Europa, inkludert Norge. Pesten regnes som innledningen eller overgangen til senmiddelalderen og den fikk store samfunnsmessige virkninger og konsekvenser pga. befolkningsnedgangen. I denne teksten tenker jeg å sammenligne konsekvensene av svartedauden i Europa i forhold til Norge og hvilke kjennskaper vi har til den i dag.

Lysbilde 2:

Svartedauden er en pest som spres til mennesker via loppebitt fra loppearter som befinner seg i ville gnagere, som for eksempel rotter. Det var dette som skjedde i Norge, da et transportskip hadde med seg noen blindpassasjerer, nemlig rottene. Det var i 1349 dette utbruddet kom og stod på som verst, for nemlig halve befolkningen døde ut som følge av denne pesten. 

I Europa er ikke slike pestepidemier naturlig, men kan forårsake alvorlig lokal dødelighet. Dette sannsynligvis på grunn av globalisering, altså at vi har fått et mer globalt handels- og kommunikasjonsnettverk mellom Asia og Europa.

Lysbilde 3:

Virkninger:

For de bøndene som overlevde pesten, kan de ha fått en positiv virkning etter den, med forbedrede levevilkår og større overskudd av jordbruket. På grunn av folketapet ble det mye ledig jord og gårder, og folk som levde på steder med dårlig jord, kunne flytte seg til gårder med bedre jord. Dette resulterte i at de gårdene som ble fraflyttet ble liggende forlatte og øde og forespørselen etter jord ble mindre. Prisene på jord ble derfor veldig mye billigere, mens prisen på arbeidskraft ble dyrere. Samtidig, siden de fleste dyrket råvarer de kunne leve av selv, hadde de bedre råd og kunne i større grad ha husdyr, som gjorde at de fikk et mer variert kosthold, i tillegg til at jorda fikk mer gjødsel av det.

I Europa døde halvparten av de 80 millioner menneskene som følge av pesten, og befolkningstallet var ikke tilbake til samme nivå før på 1600-tallet, verken i Norge eller resten av Europa. Som følge av nedgangen i folketallet førte det til nedgang i matproduksjonen, og likt som i Norge ble mulighetene for de som overlevde pesten større og de fikk bedre muligheter til å skape seg et bedre liv. Og det førte jo også til at det ble mangel på arbeidskraft, som også her resulterte i at mange av bøndene måtte senke prisene på jordleien. 

Den såkalte adelen i Norge (jordeiere som hadde privilegier i samfunnet mot at de gjorde tjenester for kongen) fikk det vanskeligere, da de fikk store inntektstap på grunn av reduksjonen av lande-leien. Sverige og Danmarks adel ble også rammet, med de hadde betydelig bedre økonomi fra før av, slik at de hadde en såkalt godsstruktur i disse landene, som gjorde det enklere å kontrollere bøndene. N Norge fikk kongemaktene mindre inntekt, og naturligvis mindre skatter og bøter pga. folkenedgangen. Dette var noe som gjorde til at Norge ble både politisk og økonomisk underlagt i forhold til Danmark og Sverige, og det gjorde det vanskelig å administrere landet. Dette var nok en av grunnen til at Norge og Danmark ble i union (skjedde i 1380), fordi Norge rett og slett ikke hadde nok ressurser og økonomiske forhold til å kunne styre landet alene. Dermed fikk Norge og Danmark felles konge, og etter hvert ble Kalmarunionen til (treriksunion med Norge, Sverige og Danmark, ble til i 1397). Norge ble for denne gang fri fra Sverige i 1523, og senere fra Danmark i 1814, når vi ble fri fra Danmark, fikk vi vår egen grunnlov og gikk fra å være dansk-norsk til å være i union med Sverige, Norge ble da regnet som et eget land.

Lysbilde 4:

Svartedauden i dag:

Etter det store utbruddet i Norge i 1349 og i Europa og Asia fra 1346, herjet fortsatt pesten med ujevne mellomrom til 1600- og 1700 tallet, men ikke i like stor grad som da den herjet som verst. Noe ikke alle er klare over er at pesten er fortsatt ikke utryddet, i 2017 tok pesten nemlig livet av 2000 mennesker i Madagaskar. Det sies uansett at man ikke trenger å frykte pesten i Norge, siden den trolig har sin opprinnelse fra Asia og Afrika. I Europa har vi nok ressurser til å kunne forebygge en slik pest, til en viss grad i hvert fall, siden det prioriteres i helsemyndighetene. I fattige land er det ikke sikkert at de har nok ressurser og penger til å kunne gjennomføre det. Det sies også at flere titalls mennesker blir hvert år smittet av pest i USA, men det er da ikke like mange som dør av det som for 700 år siden. Men at en slik epidemi som skjedde på 1340-tallet vil skje igjen er nok lite sannsynlig, ifølge Moseng, en reporter i abcnyheter.no.

Alt i alt kan man si at svartedauden hadde med seg konsekvenser, både positive og negative. Pesten gjorde det i noen grad enklere for bøndene, men også vanskeligere for Norge å styre landet alene. Kortidsvirkningene var i hovedsak befolkningsnedgang og lidelse, mens langtidsvirkningene for Norge skulle ende opp med å bli en stor del av Norges historie. For Europa generelt ble virkningene i hovedsak dette med billigere jordleie og dyrere arbeidskraft, samt et mer variert kosthold pga. at de hadde ressurser nok til å skaffe seg flere husdyr.

Kilder:

Sejested, Francis. (2018) Det selvstendige Norges fødsel. Hentet 28. feb. 2020 fra:

https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel

Opsahl, Erik. (2020) Norge i senmiddelalderen. Hentet 28. feb. 2020 fra:

https://snl.no/Norge_i_senmiddelalderen

Moseng, Ole Georg. (2020) Svartedauden. Hentet 28. feb. 2020 fra:

https://snl.no/svartedauden