Frem til århundreskiftet var norsk utvandring preget av unge mennesker med menn i flertall. Men det var også mange familier med store barneflokker, og underklassen var i flertall.

Etter århundre skiftet ble det dette litt forandret, det var fortsatt menn i flertall. Men det ble et økende antall unge ugifte kvinner. De fleste på denne tiden reiste på grunn av eventyrlyst, eller for å tjene penger. Ca ¼ av de som reiste da, reiste tilbake etter noen år.

Emigrasjonen fra Norge var veldig stor, det var bare Irland som hadde større, i forhold til folketallet. Så i 1920 var 1 million mennesker i USA enten født i Norge eller av norske foreldre i USA.

Grunnen til utvandringen fra Norge var den store befolkningsveksten, som førte til fattigdom. Og nordmennene ville bort fra fattigdommen og dårlige kår. USA var på mange måter et fristende land for nordmenn, der kunne de få en ny start. Det var ikke uten grunn USA ble kalt for mulighetenes land.

Utvandring til USA dempet befolkningspresset i mange bygder. Det var størst utvandring fra indre strøk på vestlandet og fra fjellbygdene på Østlandet.