Det å være med kvinner på handletur kan være slitsomt. Spesielt er det klesbutikker det går i, og da er det ikke bare noen få butikker som man skal innpå. Opp i ti forskjellige klesbutikker på en dag, og hvis du ganger det med tre-fire så blir det en del ganger. For når de skal inn på mange butikker og må bare se på en genser/bukse til før de leter videre i neste butikk.

Når vi for andre gangen går innpå den samme butikken for å se på genseren/buksa en gang til, studerer kvinnen genseren nøye ved å løfte den opp, dra i ermene, snu på den, vrenge den litt ut inn og se på lappen som henger bak i kraven på genseren/ bak i buksa. Etter fem-ti minutter henger de den fra seg og sier at vi får se i andre butikker først. Vi går da til resten av klesbutikkene i nærheten og ser om de har den "perfekte" genseren/buksa. Når de kommer til den samme butikken for tredje gang, kan den såkalte "tittingen" vare like lenge, men det kan hende, bare kan hende, at de kjøper den. Hvis ikke, går de bare videre til neste butikk for å fortsette på sin ferd mot den perfekte genseren/buksa.
(Kvinnenes "titting"  forekommer i hele verden og er spesielt utbredt i vesten.)

Spesielt ille er det når kvinnen har med seg en datter, spesielt tenåringsdøtre er vanskelige. Når datteren maser om å få seg en genser, ender det som oftest med at hun får det, og da er det "på'n igjen". Fra klesbutikk til klesbutikk blir du tvunget til å følge dem i en rekke pinlige situasjoner der de går blant dameundertøy og skratter over hele butikken når de treffer noen kjente de må dele noen hyggelige ord med. Når de først møter noen kjente, prater de som oftest fra fem til femten minutter, dersom de møter noen virkelig bekjente ender vi opp på en cafe eller resturant. Det er forsåvidt bra, så lenge de ikke prater om hvor stor jeg har blitt osv. Sanne ting blir man flau over.

Ikke det at jeg har imot litt pause, men jeg får ikke hvile lenge før jeg blir dratt ut i handlemarerittet igjen. Hvis den bekjente, som oftest er en kvinne, blir med med kvinnen til klesbutikkene blir dagen ekstra lang. Verst av alt er det hvis den bekjente også har med seg en tenåringsdatter. Da varer som oftest "handledagen" til sent på kveld.

Når vi har vært i klesbutikker en stund er det tid for coop, rema, europris og lignende butikker der kvinnene kan kjøpe "nyttige" ting til hjemet. Det resulterer oftest til ting som varer til maks et havt år før de må kastest eller huset blir så fullt av unyttige ting som roter til i huset. Og gjett hvem som må rydde når kvinnen legger seg ned på sofaen for å hvile etter en uke med mas i kjøpesenteret, det er nok den som har blitt drassa på fra butikk til butikk for å få seg en ny regnjakke som er rød, fordi kvinnen synest det var en fin farge og da ma etterslengeren følge rådet.

Så er det klesbutikker så gjelder igjen. De mest vanlige er:  Hennes & Mauritz, Cubus, JC og Bik Bok. Og der går vi da, jeg, mamma, søster og kansje noen hyggelige bekjente som  gir råd om hva som er fint og hva som bør kjøpest. Ofte blir det en liten diskusjon om klærne og hva de skal kjøpe. Denne diskusjonen kan vare ganske lenge og drar ut tiden betraktelig. Etter enda en langdryg tid i klesbutikker er det tid for baker'n!

Bakeriet er høydepunktet i hanlemarerittet. Hos baker'n kan man slappe av med noen boller og kansje en kakao. Men når man kommer ut fra bakeriet, kjenner man at føttene på ny begyner å verke  og hodet starter å banke. Nå virker klesbutikkene større og de som jobber der virker treigere og mindre samarbeidsvilige. Det kjennest ut som du går i gjørme opp til knærne og bærer en stor sekk med stein som du tenker må veie minst tretti kilo. Når det endelig er tid for hjemturen, finner kvinnen selfølgelig ikke bilnøklene og sier at hun må ha forlagt dem et sted hun ikke kommer på. Men etter litt nøyere leting finner hun dem nederst i vesken sin.

Og når vi skal ferga når vi den selfølgelig ikke på grunn av all letingen etter nøklene som kvinnen hadde "forlagt". Når man kommer hjem er det sengetid og dagen har gått, og det eneste man har fått ut av den er en rød regnjakke som du ikke liker og verking i hele kroppen. Og da kan man spørre: er det verdt det?
-som oftest ikke.

Vi må rive oss løst fra kvinnenes handlegalskap og prøve å handle for oss selv, handle det vi liker og trenger.