Det har vært flere oppslag i avisene om “mobilslaver” og hvor avhengige de har blitt. Er denne avhengigheten blitt en epidemi med stråleskadde hjerneceller som resultat? Og finnes det en kur for denne galskapen?

I VG for noen måneder siden fikk vi møte fire ungdomsskoleelever som fortalte at de var 100 % avhengige av dette svineriet. Greit nok, men det får da være måte på! Når man er så avhengig at man omtrent må på rehabilitering for å få ned forbruket, da er det på tide for nervøse bestemødre og overbeskyttende sjølinger å skrike ut. Disse ungdommene hadde prøvd å legge igjen mobilen hjemme for én dag, og se hva som skjedde: En av stakkarene hadde fire ubesvarte anrop og tre nye meldinger. Den dagen hadde de altså ingen mulighet til å kontakte venner eller å ringe inn drapstrusler til verken Bastesen eller Høibråthen.

”Det er så dyrt å ringe nå for tida,” sier mange. Da har jeg et forslag til dere: IKKE RING! Send heller opp en rakett slik at det står skrevet over hele himmel’n: ”Kjøp med tepperens! Bikkja har slått til igjen!” Slikt kan jo også gi Mr. Muscle en fin oppsving, siden resten av bygda har sett beskjeden og kommer rennende til nærbutikken i hopetall i håp om å få karret til seg den siste flaska. ”Dakar bissevovven hvis’n har skiti på det persiske!”

Finnes det noe håp for disse stakkars, forvirrede menneskene som ser på mobilen som sin kjæreste eiendel? Og hvem er skyld i dette? Skyldspørsmålet henger helt klart og dingler som en uro i vestavinden over Tormod Hermansen, som med klammeparentesen godt plassert midt i trynfjøla og sin manipulerende atferd har gjort tilværelsen potte sur for flertallet av de naive kundene sine. Kan vi klandre Tele 2 for deres lille latterliggjørelse av storeslemmen? Nå nei!

Jeg må nesten si meg enig i at mobil kan være en brukbar ting å ha et par ganger i året, og jeg skjønner godt de fleste mobilslavene. Jeg har også sittet og svettet og trykt helt til krampa tok begge tomlene, men heldigvis kom jeg meg på rett kjøl igjen etter et par kopper karsk. Denne metoden kurerte altså meg, men det skal nok kraftigere kost til for Kari og Ola Nordmann. Da trengs det et kraftig spark bak slik at man lander trygt og sikkert bak murene til det mobilfrie samfunnet. Og hvis det skulle være noen som ønsker å ta rotta på Hermansen, stiller jeg opp som engasjert leder. Da blir det oppmøte på hovedkontoret til Telenor, med meg i spissen og med hagla i neven og krever at: ”Nå skal prisene ned, ellers pusser jeg Sven O. Høiby på deg, og det skal jeg love deg ikke blir noen glad fornøyelse!

Så da er det bare å knytte slagstøvlene, for oppgjørets time er rett rundt hjørnet. Og én liten ting til slutt: Når man er så dum at man bruker flerfoldige kroner på å ringe barna og fortelle at suppa blir kald, bør enhver skjønne at det finnes intelligente vesener der ute. Den eneste som til dags dato har klart å ta en helt gratis samtale hjem til pappa for å si fra om at det er på tide å bli henta, er E.T., som kødda med telefonselskapene så kraftig at mumiene snudde seg i sarkofagene og mannen med ljåen hoppet ut av sitt gode skinn.