Hver eneste dag blir vi dødelige vesener på Tellus like imponert over reklamens givende budskap. Kall oss gjerne lettpåvirkelige, men om du har sett på TV noen gang, tatt telefonen, bladd i en avis eller åpnet en postkasse er det nærmest umulig å unngå reklamens ekstreme transe-effekt.

Først blir du blendet av det innbydende ytre, enten bestående av vellykkede[1] mennesker, alle regnbuens vakreste farger på en gang, fete logoer eller gjerne en kombinasjon av alt dette på en gang. Deretter begynner alle hårene på kroppen din å reise seg. Du får frysninger og kjenner en umiddelbar glede spre seg i kroppen. Du føler en trang. En trang til å bare MÅ kjøpe det du ser, hører eller leser om. ”Endelig! Her er svaret! Her er løsningen til alle mine problemer”, tenker du og hverdagen blir med ett vesentlig lettere.

La oss for eksempel snakke om reklamer på TV. En ting er at man aldri får nok av dem. TV-programmer kjører pauser hvert femte minutt, slik at seerne kan få nyte reklamens appell så mye som mulig. En annen ting er kvaliteten på disse reklamene. Vi har vel alle sett reklamer for skjønnhetsprodukter. Igjen ser du vellykkede mennesker som viser publikum hvordan man kan kjøpe seg litt selvtillit og lykke for en billig penge. Du har kanskje sett den siste reklamen til shampoo-merket, ”Head and Shoulders?” Der ser du to vakre (naturlig vakre, selvsagt) mennesker; en dame og en mann som slynger seg rundt hverandre og blafrer de beundringsverdige mankene sine opp i kamera. Slagordet for denne reklamen er: ”Passer det med flass i dette bildet?” Selvfølgelig gjør det ikke det. Det hadde jo ødelagt hele opplevelsen og helhetsinntrykket av disse menneskene. Tenke seg til. Et annet eksempel er reklamen til bindprodusenten, Always. I denne reklamen ser du sterke og frie kvinner som går i demonstrasjonstog, rimelig logisk i og med at det er like effektivt å demonstrere, eventuelt boikotte menstruasjon som å få Gerd Liv Valla til å bli en pusekatt... Her ser du feminisme på høyt nivå. Barnereklamer på TV er dessuten svært bra for den berømte likestillingen som er i vinden som aldri før. Det lages lyserosa og sukkersøte reklamer for jenteprodukter, og superbarske og tøffe reklamer for gutta.

Mange mener at spesielt barn og ungdom er offer for reklamebransjen. Ikke nok med det, det sies også at reklamebransjen påvirker denne målgruppens holdninger, for eksempel i forhold til kropp, utseende generelt, rusmidler, vold og andre problematiske ting som gjerne kombineres med for mye hormoner og pubertetskriser. Herlighet da, reklamebransjen prøver jo bare å hjelpe! Hva skulle lille Julie gjort uten Fornarina-bukse[2] første skoledag etter ferien når alle andre jentene i klassen hennes har det? Hva skulle Thomas gjort uten actionman[3] når alle andre i barnehagen hans har det? Nettopp. Reklamebransjen sørger for at alle kan få de samme tilbudene (ikke bland økonomi inn i bildet, er du snill) og vil bare gjøre oss lykkelige.

Bare ta deg en tur på Karl Johan. Det er alltid like søtt å se gjenger som kommer gående hvor alle har de samme klærne på seg. Da ser du hvordan reklamens påvirkning hjelper disse menneskene til å føle en ekte tilhørlighet bygget opp på gode primisser.

Tenk deg at du sitter hjemme i fullstendig ro og nyter øyeblikket, eventuelt holder på å sovne på sofaen, spiser middag eller befinner deg i en annen behagelige situasjon. Så ringer telefonen. Den diskrete lyden sprer seg utover rommet og herper din indre ro. Du tar telefonen, og en overentusiastisk person svarer deg i andre enden. ”God dag! Mitt navn er Slitsom og jeg ringer fra blablabla” og du skjønner med en gang hva som er på ferde. En telefonselger prøver å kapre deg med sin utømmelige sjarm. Dette er et stort dilemma. Skal du gå tilbake til din sofa fra IKEA eller eventuelt Fjorland-middagen[4] din eller skal du la deg forføre videre av telefonselgeren? Valget er ditt!

Bare fortsett å kalle oss lettpåvirkelige du, men vi kan faktisk ikke noe for at reklamen kaprer oss. Vi kan ikke noe for at Grandiosasangen har spikret seg fast i hjernebarken vår, at vi sverger til VG fordi vi minnes på at ”det er ingen dag uten” og at vi heller vil lese om den nye antirynkekremen til Lorêal enn å lese om krig og fred og sånn. Kall det gjerne manipulasjon, men det er ikke det, vi vet akkurat hva vi driver med. It’s because we’re worth it!

Say no more…

[1] Pene, atletiske mennesker.

[2] Kul bukse, trendy merke, følger du ikke med eller?

[3] Tøff gutte-leke med plastikk-muskler.

[4] Billig og god ferdigmat, slagord: ”Så godt, så enkelt”. Ops, PR!