Kjære dåpsbarn, foreldre og øvrig familie.

I løpet av mitt liv så har jeg sikkert drømt om å bli kongelig hundrevis av ganger. Hvorfor, sitter jeg nå og lurer på. For det er vel egentlig ikke noe å drømme om? Eller er det kanskje det, bare tenk da å få en liten krone og faktisk få muligheten til å være med å bestemme litt. Ja, for litt bestemmer dere jo, dere bestemmer jo hvor saksen skal klippe over alle de røde trådene rundt om i landet. Tenk det, å vite at folk snakker om en og faktisk å vite at noen drømmer om å bli som deg. Det er det ikke mange som får oppleve, men Maud Aleksandra får faktisk føle den følelsen.

Akkurat nå skulle jeg faktisk ønske jeg var henne, for da kunne jeg sove i stede for å stå her å drite meg ut. Tenk etter å ha levd i bare noen måneder er det allerede folk som drømmer om å bli som henne. Nok om det, jeg står faktisk her for å gratulere det norske folk med en ny prinsesse og foreldrene med en ny datter. Da dere, Marta og Ari, hadde litt beføling i fjæra for en ti måneder tilbake, viste dere da at dette kom til å bli resultatet. Var hun planlagt? Planlagt eller ikke her er hun i alle fall, enda en gyllen halv meter som kan nytes av pappa Ari. Ja, du ser faktisk ut som en stolt hane der du sitter, vi vet at du har oppstopper nese, men det fins da grenser.

Jeg skjønner at dere er stolte, for hun er en utrolig vakker jente, det sier seg vel nesten selv, men ørene til Ari, og man kan allerede høre at hun har arvet aksenten hans, det hører man når hun skriker. Så har hun fått håret til moren sin, heldiggrisen. Maud Angelicha, nå må du ikke bli misunnelig på din lille søster da, husk du er faktisk før henne i arverekken. Se så søt hun er der hun ligger og sover og aner ingenting, litt spesielle er vi da, som sitter her og snakker til og om en liten jente som ikke skjønner noe som helst. Vi får skylde på at vi stammer fra apene!

Selv om hun ikke kommer til å huske noe fra denne dagen så er det faktisk hennes dag i dag, og jeg som fadder er her for å hedre den lille jenta som kommer til å spille en rolle i livet mitt for alltid. Jeg skal stille opp for barnet, jeg skal lære henne hva som er rett og galt, jeg skal være der hvis hun trenger noen andre å snakke med enn mamma og pappa. Det å være fadder er ikke som det var da vi gikk i sjette klasse og skulle være fadder for de i første, nei nå er det alvor og nå er det viktig at jeg stiller opp. Det å faktisk få dette spørsmålet om å være fadder er helt utrolig. Trodde aldri jeg skulle bli spurt, men det ble jeg altså. Så nå vil jeg foran deres majestet hans kongelige høyhet, litt av et navn du har fått, Martha og Ari, og alle dere andre tilstedeværende, med hånden på hjerte sverge på at jeg alltid vil være her for Maud Aleksandra. Ja, jeg kan da være alvorlig også, til noen sin forskrekkelse.

Som et helt vanlig menneske som aldri har hatt noe med de kongelige å gjøre, men som med en tilfeldighet hadde en god kamerat som til slutt fikk prinsessen og halvekongerike så er det å stå her i dag veldig rart. Jeg skal innrømme at jeg faktisk føler meg litt kongelig. Kanskje du skal skrive en bok, eller et blad vil jeg heller kalle det Ari, ”Kongelig for en dag”. Ja kanskje det kan bli en suksess. Som en god kamaerat av deg Ari, så må da det være vanskelig å være familiens sorte får, ja for det er vel sånn du føler deg. Jeg husker godt da du og Martha traff hverandre. Det husker sikkert de fleste i Norge, forsidene i alle landets aviser, hadde bare bildet av deg og Martha. Mange som leste dette tenkte nok da, endelig har den lille mosse gutten fått det som han vil, nå har han endelig fått litt pr. Ja for pr kåt har du vel alltid vært. Siden vi sitter her i dag så er det tydelig at du er kåt på flere områder.

En av de tingene jeg beundrer deg for er akkurat det, at da alle syns det virket som du bare var ute etter en ting, og det var å få pr så brydde du deg ikke. Du ga rett og slett f…. i hva andre sa og mente, og det vil jeg takke deg for i dag. Takk for at du er den du er og for at du holdt ut med det norske folk og at du fortsatt er sammen med Martha. Dere har gitt oss to flotte barn, som er bevis på at deres kjærlighet er ekte.

Så vil jeg selvfølgelig takke deg Martha, for at du har vært så åpen og tatt i mott alle Ari`s kamerater med åpne armer. For etter å ha stått er å snakket en stund så har det kommet ganske mye rart ut av munnen min. Så det at du holder ut med oss gutta, setter jeg veldig pris på. Takk for at dere er dem dere er!

Det siste jeg skal si for i kveld skal kun være rettet mot Maud Ingrid, selv om du ikke forstår noe av det jeg sier så vil jeg takke deg for at jeg får lov til å være en del av ditt liv. Etter å bare ha levd i noen måneder så kan jeg allerede si at ditt liv kommer til å bli spennende. Du skjønner nok ikke dette og jeg ska gjenta dette om femten år, når du står til konfirmasjon, men selv om du har kongelig blod så må du ikke la det styre deg her i livet, ta dine egne valg, men allikevel lytt til dine foreldre. Til dere foreldre, la barnet deres ta sidne egne valg, dere har to flotte barn som begge har sine egne meninger, ikke glem dette og aldri forvent noe!          

Som ikke kongelig så er det heldigvis ingen som forventer noe av meg, så som en konklusjon på dette er jeg glad jeg ikke er kongelig ;)