Hvem er det som frivillig utsetter seg selv og sin egen kropp for hjerteflimmer, astma, slatter og andre helseskader? Finnes det virkelig noen som ikke har mer vett i knollen enn som så? Jo, det er faktisk veldig mange i dagens samfunn som bedriver fritiden med nettopp disse syslene. For det meste menn i alderen 40-50 år, med toppjobber i et eller annet lønnsomt firma, barn i skolealder og koner som blir nødt til å være hjemme for å lage middag til dem etter endt treningsøkt. Helst skal middagen bestå av rikelig med magre proteiner, i tillegg til en viss mengde karbohydrater for å fylle opp lagrene til neste intervallkjøring.

De jeg snakker om, er selvfølgelig Birkebeinerne. Det er de tøffeste av de tøffe. Barskingene. De som har større hjerte enn en elgokse av normal vekst. De som er helt avhengige av ribbeina for å holde lungene på plass. Ja, for hadde ikke ribbeina vært der, hadde de nok fløyet rundt i lufta som små overtrente ballonger. Ikke fins det et gram fett på de ribbeina heller. Fett gjør deg bare mett, da orker du ikke hopp og sprett.

Birkebeinerne er de mennene med størst status på julebordet på jobben. De som trekker til seg flest damer, selv om de absolutt ikke har tid til damer mellom øktene på mølla eller i skogen. Da er det restitusjon for alle pengene, så blodårene får trukket seg sammen til normal størrelse, før de blåses opp og spretter ut på armer og bein igjen under neste økt.

Før i tiden var det vanlig at foreldrene var med ungene sine og heiet dem fram på klubbrenn og fotballkamp. Nå er det omvendt. Pappa ønsker seg ny pulsklokke i julegave, og ny løpetights i farsdagsgave. Ikke har han tid til å ta med seg guttungen på skitur i marka, det hadde blitt alt for flaut. Man kan jo ikke grille pølser og drikke kakao på skitur, for hva er vel vitsen med treningsøkten da? Nei, Birkebeineren går helst alene. Ensomme treningsturer i marka, etter ungene har lagt seg. Den eneste gangen Birkebeineren går sammen med andre, er når de går fra Rena til Lillehammer den 19. mars. Da går de faktisk 16.000 sammen. Og klarer du merket, ja, da har du gjort årets heltedåd. Da har du egentlig oppfylt de ti bud og mer til. Da har du gitt noe tilbake til familien din, som har ofret seg for deg hele året, i forberedelsestiden. Du får til og med lønnsøkning for Birken-merket. Du blir kongen på haugen av kollegene.

Men først og fremst har du bekreftet overfor deg selv at du duger til noe. Jaja, så var det Northug og Bjørgen som stjal oppmerksomheten under årets VM på ski. Du fikk ikke være med. Du ble aldri verdensmester. Du ble aldri født med ski på beina, du har bare trent deg opp til en Birkebeiner fordi du er sta som ei fjellgeit. Ingen kan stoppe deg før du har nådd målet ditt.

Bortsett fra legen din. Når han kommer med beskjeden om at du må holde deg i ro de neste fem årene for å bli kvitt slatter-kneet, lungerusket, trælene under føttene, og de tytende blodårene. For ikke å snakke om hjerteflimmeret som feller deg under selve rennet. Da kan det jo være betryggende å vite at alle de 15.999 andre Birkebeinerne garantert vil fortsette stresset videre til Lillehammer uten engang å ense at du ligger der og hoster blod.

God tur!