Her sitter jeg og tenker på hvordan jeg skal skrive kåseriet jeg har fått til oppgave. Jeg aner knapt hva et kåseri er, eller hvordan man i det hele tatt skriver det, men for et par dagen siden leste jeg at vi hadde blitt 5 millioner mennesker i Norge, og at 600 000 av disse kom fra annen kultur. Da jeg hadde lest ferdig nyheten kom jeg plutselig borti kommentarfeltet. Internettavhengige nordmenn gjorde dette om til en innvandrings diskusjon. Innvandringen i Norge startet vel rundt i 1960- tallet. Det var vel da Norge ble stappfullt av utlendinger og at mest kriminalitet skjedde. VG og Dagbladet vet vel at innvandrere står bak når en eller annen blir overfalt.

Vi innvandrere beklager så mye for at vi tar med dritt til landet deres, men når dere norske reiser til Tyrkia for å sole til dere blir solbrente. Hvem er det som er utlendingen da? Her om dagen leste jeg i VG at en norsk-afrikaner hadde vunnet en eller annen slags medalje i boksing, og da var oppskriften slik «Norsk bokser tok medalje!», men når er man egentlig norsk? Når vi innvandrere begår kriminalitet, er vi ikke norske lenger? Nei, for et dumt spørsmål. Det er vi jo selvfølgelig ikke. Vi er jo kun norske når vi gjør noe bra for Norge, men når vi gjør noe galt her i landet er det vel bare å prøve å si at man er norsk. På slutten av dagen er du vel i glattcelle for å ha utgitt deg for å være norsk.

Dere i Norge skryter jo uansett av ytringsfriheten og demokratiet her i Norge, men vi får jo ikke si noe imot soldatene i Afghanistan engang før vi blir tiltalt for tilknytning med Al Qaida og terrorisme. De fleste innvandrere vil vel bli som andre i det landet de bor i, og det er vel ikke så unormalt, men vi har lært at det ikke funker å bli norsk av å spise poteter til middag eller stå på ski om påsken. Vi får vel være de udugelige utlendingene nordmenn alltid klager til.

Jeg takker ihvertfall den norske befolkningen for at jeg fikk gå på skole her og for at jeg ble født her. Jeg stammer fra et land med mye fattigdom, lite klær og lite mat. Så alt i alt er jeg er glad jeg bor i Norge, selv om man må ha på en haug med vinterklær for og overlevde kulden her om vinteren og lukten av middagen til de norske om kvelden. Hm, nå tror jeg faktisk fikk en idé angående hvordan jeg skal skrive kåseriet mitt! Får vel begynne