Du har nettopp blitt kastet ut av butikken. Butikksjefen holdt øye med deg alle de tre minuttene du stod der og tenkte på om du skulle velge Japp eller Snickers. Han sendte deg ut, før du skulle rekke å ta med deg et lite stakkars sukkertøy, noe du selvfølgelig hadde skrevet på timeplanen, og planlagt hele uka.

Med det du tramper utenfor døra, kommer det en skjønn gammel rype inn. Flyr bortover gulvet med rullatoren og fyller handlekurven med alt man kan tenke seg. Den snille butikksjefen smiler pent til damen, og går inn på bakrommet, for hun er det ikke vits å holde øye med på. Du snur blikket til rutetabbelen.

Hun fyller jakkelommene med søtsaker (aller helst kamferdrops), billige koteletter som hun har tenkt å ta med seg hjem og diske opp med for ektemannen. Resten fylles opp i handlekurven. Når trikken endelig kommer, går du bort og setter deg på den siste ledige plassen. Selvfølgelig kommer den gamle damen på samme trikk som deg.

Kurven på rullatoren er stappet med hundrevis av matposer, og øynene hennes ser lure ut. Hun tar kvikt opp sukkertøyet du hadde planlagt i ei uke å stjele, og putter det diskre i munn. Nesten alle matvarene lå i poser, bortsett fra det billige sukkertøyet som var på tilbud. Det lå gjemt i jakkelommen. Hun hadde trolig betalt tusenvis av kroner for tusenvis av matvarer, men ikke for det sukkertøyet og de andre synlige matvarene som formet seg som klumper etter jakken. Det visste du, for denne gangen hadde du brukt det som mor, far og alle lærerne alltid har, nemlig øyne i nakken, da du stod og ventet på trikken.

Ved siden av deg sitter det en streng kar som hinter til deg at det er nettopp du som må reise deg opp for damen. Da tenker du sikkert på den gamle sangen fra Karpe Diem ”Fjern deg,” imens du flytter blikket tilbake til mannen som ser surt på deg, og fortsatt hinter til at du skal reise deg. Da har du valget, bør du reise deg for den gamle geita som knapt klarer å holde hendene på rullatorhåndtaket, langt mindre holde seg oppe på sine egne bein?

Bør vi som unge reise oss for de eldre på trikken? Når de var unge, reiste de seg nok ikke, men på den tiden fantes det vel ikke ordet trikk engang. Trikken som frakter oss til byen, og byen til oss, bør ha nok sitteplasser, men i rushtrafikken blir det fullt uansett. Hvorfor drar gamle damer ut og handler når det er rushtrafikk likevel? Ærlig talt, de er for det meste pensjonister som spiller Bridge og Ludo i tillegg til å anmelde ungdom for søppelkasting og klatring i lyktestolper. Hver eneste dag har de sjansen til å handle, så hvorfor må de absolutt presse seg fram blant slitne og svette folk sent på ettermiddagen?

Hvorfor skal vi reise oss for de eldre? Er grunnen høflighet? Eller er det sånn at det er bestemt at siden de eldre har de levd lengere og dermed har de svakre bein enn oss? Mange av dem har jo rullator, det har ikke vi unge! Hvis en stakkars tenåring med leddskader trenger rullator, vil han sikkert bli mobbet og utstøtt. Der har de eldre en fordel.

Det er jo mange eldre som er sprekere og mer fungerende enn oss som er yngere, og vi har jo ikke engang ferdig utvokste rygger og rumper, så i noen tilfeller burde det vel være omvendt, at de reiser seg for oss, men sånn blir det vel ikke.

Er det mest rimelig at vi som unge skal reise oss, eller de gamle? Eller rett og slett de voksne? Det er jo nemlig de som skal være våre såkalte forbilder.

Men spørsmålet gjenstår, bør vi reise oss for de eldre på trikken?