Det er en ting jeg sitter her og tenker på mens jeg prøver å finne ut hva jeg skal skrive om i kåseriet som norsklæreren min Per Anders har gitt oss i oppgave. Hva er egentlig den ”lommegreien” som er sydd fast innenfor høyre lomme i buksen. ”Lommegreie” blir jo egentlig litt feil. En lomme forbinder jeg med et slags rom som man kan putte alt fra minnepenner med rle-presentasjoner som skal holdes i 5. time, til garasjenøkler. Det er en lomme. Men hva er stofflappen som er sydd fast innenfor lommen med nøklene?

Jeg mener at jeg har hørt at den er laget for å ha penger i. ”Jaha”, tenker jeg da. Penger.

For det første: Er det mange som går med kontanter nå for tiden? Jeg vil si nei. Før var det kanskje det. Men nå har visakortene overtatt absolutt alt. Jeg kan huske når folk skulle betale for dagens handel. Da ble de pent spurt om de skulle betale med kort eller kontant. Nå er det slutt på det også. Nå betaler nesten alle med kort. Før var det lyden av klirrende penger man kunne høre i området rundt kassen, men nå er det pipene fra bankterminalene som gjelder. Det vil si at flere og flere går rundt med små bankkort istedenfor kontanter. Og tror du det er plass til lommeboken eller kortholderen med bankkortet i den lille microlommen? Svaret er definitivt nei. Det er jo ikke plass til bare kortet engang!

For det andre: Dersom du en tilfeldig gang skulle ha en slant med penger, altså kontanter, ville du nok ha lagt dem i lommeboken, pengepungen, jakken eller for all del i hovedlommen. Et klart mindretall ville nok ha lagt dem i ”microlommen”. Grunnen til det er jo ganske enkel: Det er et sant helvete å få pengene ut igjen. Det er ganske problemfritt å få dem ned i microlommen. Men ut. Aldri livet! Det er jo et godt stykke arbeid.

Ganske enkelt, tenker kanskje noen av dere som leser dette. Ok. Lapper går egentlig greit, men det er ikke så lett som det hadde vært dersom du skulle ha fisket de ut av hovedlommen. Men mynter, det var det jeg tenkte mest på. Som sagt, ned går greit. Men opp, ikke faen. Det har jeg faktisk prøvd. Tror du det gikk bra? Riktig. Prøv selv. Den er jo altfor liten og altfor trang.

For det tredje: La oss si at det er en person, la oss kalle han Jostein, som har stilt seg det samme spørsmålet som meg mens han leser i dagens utgave av VG. Hva er den knøttlille lommen rett under beltekanten?

Forestill deg at Jostein bestemmer seg for å prøve ut ”microlommen” (som jeg kaller den) og finne svar på spørsmålet sitt. Han legger alle pengene sine (for det meste mynter etter dagens lunsj som inneholdt to rekesmørbrød, en salat og et glass appelsinjus med fruktkjøtt) i microlommen før han fortsetter å lese i dagens tv-program. Plutselig finner Jostein ut at han må ha noe godt til kveldens program. Han tar på seg boblejakken og ulluen, rusler ut i vinternatten blid og fornøyd. Han kommer etter hvert til butikken, finner pistasjnøttene og pilsen og stiller seg i køen ved kassen. Det er masse folk. Jostein begynner å drømme seg vekk mens han står der, og plutselig er det hans tur.

Trettisyv femti, sier mannen i kassen.

Jostein har selvfølgelig glemt at han har pengene i microlommen. Som følge av det begynner han å leite etter pengene i høyre hovedlomme. Han holder på helt til tanken som sier at de er i microlommen dukker opp. Han har allerede brukt en god del tid og køen har blitt enda større. Så begynner han å leite i microlommen med de to fingrene han får plass til. Køen vokser. Endelig få han tak i en tjuekroning, deretter en tier etter god stund og til slutt en ny tier. Så står han der, og vet ikke helt hvor han skal snu seg mens køen begynner å bli ganske irritert.

For å si det enkelt: Jostein bruker aldri microlommen flere ganger.

Jeg har et lite poeng til når det gjelder navnet på microlommen. Hva skal vi kalle den? For meg er det som sagt egentlig ingen lomme. Men navnet bare landet på microlommen. Jeg mener den ikke har noe en lomme bør ha. Jeg har akkurat komt på en ny ting den mangler. Lommerusk. Ingen lomme uten lommerusk. Dette er meget viktig. Derfor skifter jeg herved navnet fra microlommen til buksedingsen.

På grunnlag av disse punktene vil jeg konkludere med at buksedingsen er en unødvendig dings. Alle firmaene innenfor bukseindustrien (for eksempel Levi`s, som er min favoritt) bør inngå en avtale som sier at de skal slutte å produsere buksedingser innenfor høyre hovedlomme, og heller spare det stoffet som uansett ikke blir noe brukt. Da kan de heller produsere noen ekstra bukser ut av det sparte stoffet. Så ikke bruk den lille buksedingsen, og til de få som bruker den, begynn å bruke hovedlommen eller lommeboken, snart kan buksedingsen nemlig forsvinne. Dette skal jeg nemlig forklare til hele bukseindustrien verden over, og fortelle de at jeg er lut lei buksedingser.      

Nå kan jeg ikke skrive mer, jeg har nemlig en veldig god idé angående kåseriet mitt.