By eller bygd?
Byene vokser som aldri før. Store fabrikkpiper, grå asfaltveier og høyblokker brer seg utover i landskapet i en rasende fart. De som ikke vil bli fanget opp av den voksende byen og bli sperret inne mellom lyssky bymennesker må bare komme seg vekk før det er for sent. For hver dag kommer byen nærmere og nærmere. Kanskje bor du for øyeblikket på landet, men det er best å passe på. Du vet aldri når du kan regne med å se murveggene reise seg rundt deg.
Det er vel egentlig greit. Alle vil vel bo i byen, alle blir vel glade over å våkne av trafikkaos om morgenen og å gå på kontorjobben med utsikt over parkeringshuset. Så kan du gå på supermarkedet og kjøpe ferdigmat for å spare litt tid som du kan bruke til hva du vil. I byen er det nemlig så mye å gjøre.
Hvem vil vel bo på landet? Astmatikere og gamle menn som kjører traktor. På landet er det vel ikke noe gøy. Det er nok ingenting som skjer på landet. Der er det ikke noe teater, ingen fine restauranter, ikke en eneste drosjekø og på butikken har de ikke engang Toros nye pakke med bløtkakepulver. Alle som bor på landet er dessuten så primitive. Her er det bare fjøs etter fjøs så langt du kan se. Tøyet blir tørket på stativer i kulukten i stedet for i tørketromler, og de hullete veiene er uten midtstripe. Nei, det er jamen ikke rart at de stakkars underernærte bygdefolkene søker inn mot tryggheten og sivilisasjonen i byene!
På landet er månedens høydepunkt fru Karlsens bingo eller bygdeforeningens basar. Der samles bygdemiljøet til hyggelig samvær. Der er det ingen mikrofon nei, og ikke noe ventilasjonsanlegg, men bygdefolket samles gjerne selv om det er varmt og det bor maur i veggene, for på basar kan man vinne kaffekopper og strikkehansker, så det er klart man stiller opp.
I byen derimot, der er ingen snille lenger. Der må gamle fru Karlsen heller sperres inne i et aldershjem for å spise fiskeboller uten saus. Alle lever så raskt i byene. Her hjelper det ikke med basarer og traktorer. Åneida, her skal barna læres opp til å bli ingeniører, aksjemeglere og frisører. Man skal lære seg å importere mer havregryn og yoghurt fra Kina, så bøndene endelig kan ta til vett, gi opp, og bli gode byboerer som heller kan leve av å selge støvsugere til hverandre. Men skjønner bygdefolket sitt eget beste? Neida. De vil bare gjete reinsdyr og klippe sauer og gjerne tømme litt møkk utover bakkene. Sånt usivilisert tidsfordriv sluttet da byfolk med for lenge siden. Det er faktisk så lenge siden at ingen kan huske det. – Men en gang i fortiden sa byforfedrene: Nei, hør nå her bybrødre! La oss heller spise hamburgere, puste eksosgass og spille playstation! Og dermed gjorde de det. Byfolk er nemlig så åpne for nye ting. I motsetning til bygdefolket. De har vel knapt nok sett en innvandrer utenom på tv. På landet finnes det ingen taggerer og ingen kunstgallerier.
Bygdefolket er jammen ukulturelle. Men er det egentlig så bra i byene? Er det sant at bønder er dumme? Hvor burde man helst bo?
I storbyene er det høyhus, støv, kino og råtten luft. Store kjøpesentre, lyskryss, jobbmuligheter og kebabsjapper. Ja, der er det godt å bo. På landet er det gårder, hager med mygg, skoler som skal legges ned, frisk luft, ungdomshus med cd-spiller og bønder med sjøstøvler. Ja, det er nok godt å bo her og.
Men skal du bo i byen må du holde deg der. De samme gjelder for bygdefolk. Byfolk på landet og bønder i byen er nesten like ille. Disse fordommene må vi for all del holde ved like. Det siste vi ønsker er vel at disse to folkegruppene skal begynne å blande seg og like hverandre…!
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst