For flere tusen år siden vandret en nokså skrukkelig forvirret fyr rundt i gatene og spurte seg selv: hvem er jeg? Aristoteles ble veldig begeistret for denne setningen og begynte selv å lure litt på hvem han var. Senere skulle alle mennesker som lurte på hvem de var og hvor de kom fra bli kalt.. nei, ikke senile, men filosofer. Tro det eller ei, men Aristoteles gikk nok litt fort i svingene her, for vi hadde ikke på hans tid funnet ut om vi var her engang, men det sørget Réne Descartes for noen år senere ved sin berømte setning: Cogito, ergo sum, eller på norsk: Jeg tenker, derfor er jeg til. Åja, så er vi til. Vi lever her og nå og koser oss med både TV og PC, men det store spørsmålet i dag handler om du er, eller ikke er, eller som Shakespeare uttalte det i ”Hamlet”: To be or not to be, that’s the question!

Åja, jeg husker godt i 8. klasse da jeg satt i klasserommet knall rød i trynet etter at læreren hadde spurt meg om noe foran hele klassen, mens jeg satt og så ut av vinduet på de ”superkule” ungdommene som stod der ute i skogen og røyket og hostet, med tighte miss sixty bukser og buffula sko like høye som eifeltårnet. Senere ville de komme inn og ta alt arbeidet jeg hadde slitet med og levert det til læreren med sitt eget navn på. Å, jeg elsket denne oppmerksomheten. De kule kom til meg! Alle sammen flokket seg rundt MEG! Gud, jeg var populær! Det var i hvert fall ingen tvil om det! Og alt fordi jeg var så utrolig smart og selvsikker! Jeg var!

 Jeg har senere funnet ut at for å bli ”in” eller for å ”være noe”, trenger man verken ”miss sixty” eller røyk, men en skinnsykt dum setning eller spørsmål du kan overbevise alle om er sann. Hvilke temaer du bør velge, varierer naturligvis fra miljø til miljø, men la oss ”bøste” en som prøver!

Hvert år står 50 nye syltynne skjønnheter på en store overpyntet scene i kampen for å bli verdens peneste. De er plukket ut fordi de visstnok, i tilegg til skjønnheten skal være nokså smarte og selvsikre. Etter at jentene har stått på scenen, knusktørr i munnen etter å ha smilt det falske smilet i 2 timer, bestemmer dommerne hvem de synes er penest og hun blir ropt frem og må åpne kjeften i et intervju der spørsmålet er: hva skal du bruke dette året som verdens peneste på? Og der er det gjort i det de svarer som tradisjonen sier de skal: ”world peace!”. Det er nesten like spennende å høre på hver gang! Men så blir plutselig all jubel om at missekonkurransen nok en gang ble vellykket, brutt av at skjønnheten detter i bakken etter å ha sultet seg selv i to uker. Hun innrømmer senere å ha hatt anoreksi siden hun var 11 så jeg sier bare: lykke til med fôringen av barna i Afrika!

Vi kan jo ta for oss et annet eksempel. Fotball er svært ”in” om dagen, og alle gutter er interessert i fotball og hvilket sted er da bedre å treffe gutter på, enn fotballbanene? Jeg tok meg en tur på en Vålerenga kamp her om dagen og inntok min gylne plass blant alle ”klansmedlemmene”. På veien dit blir jeg møtt av noen jenter som ser ut som de nettopp har kommet ned fra ”missekonkurranse-scenen” etter å ikke ha vunnet, for så å prøve lykken her i stedet. De er ikke trege med å finne sin plass de heller og setter seg ned på muren som i og for seg er beregnet for å stå på. Etter å ha børstet benken tre minutter, sprayet den med desinfiserende middel, setter de seg ned, roper: ”heia lyn..nei, jeg mener..ehm..”. Og det skal faktisk ikke mer til før de er omringet av klanens kjerne som står over dem, tar tak i ”H. Miller” jakka og kaster dem fra hele Ullevål. Dette var nok ikke stedet for dem allikevel.

Vi kan også se andre eksempler på mennesker som ikke helt har funnet ut hvem de selv er. Likesom schizofrene har flere identiteter, har også transeksuelle vanskeligheter med å finne seg selv. Etter å ha flyttet fra sameland kommer de til Oslo for å plage innbyggerne ved å henge på alle Oslos utesteder i håp om å finne likesinnede mens de snakker som en 13 åring som akkurat har kommet i stemmeskiftet. Når de kommer hjem ligger de med sin lesbiske kone og koser litt med de 6 barna som går rundt og roper på mamma og mamma. Dagen etter er det rett på skolen for å bli sexolog, mens kona forsørger hele familien med luselønna fra vaskejobben og det lille hun får ved å selge seg på skippergata. Døtrene i huset lever uvitende om livet utenfor, og forteller om sin forelskelse til både Thea og Knut, mens de kler seg ut med gutteklær og kaller seg Eminem hele gjengen. Men den eneste sønnen i huset står forvirret i huset og spør seg selv: Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? At to slike foreldre kan få et så klokt barn, det skjønner ikke jeg. En ny Aristoteles er født dere!

For å summere så har vi sett hvilke drastiske konsekvenser det kan ha å prøve å finne seg selv, og vi har ”bøstet” de som prøver. Å være smart betyr å kunne finne på et smart spørsmål eller setning som passer inn i miljøet. Å ha en identitet betyr å stå på en scene og fortelle om world peace og man bør aldri dømme barnet til dumme foreldre.

Gud, så glad jeg er som er normal..