Jula er jo en fantastisk tid. Du tilbringer den med familien, drar på ferie til hytta, kjøper masse presanger, spiser god mat og drikker vin, Mye vin. Men går man virkelig inn på selve ordet jul er det nok ikke bare fryd som popper opp i hodet. Skrekk, konkurs pga barna, svette, blod og tårer. Venner eller bekjente som sender tre A4 siders julekort for å fortelle om hva de har drevet med det siste året pluss et par bilder av barna på Mallorca, hunden som stjeler skoen og mor og far foran et herlig juletre med pynt fra Nille for kun 99,90,-. Når du merker at dette er de første tankene som slår deg når du går ut av døra på vei til jobb og sklir og lander rett på ryggen, ja, da er det jammen på tide å ringe julen inn..

Det er rart det med julen, jeg kan ikke skjønne at folk får nok av den. Personlig elsker jeg den, som det å komme inn på et kjøpesenter å se flere plakater av ”Julesaaaalg” enn det var i demonstrasjonen på hippietiden blir jeg lykkelig. Det burde nesten vært flere. For hva er vel bedre enn skriking, masing, og det å møte på folk du har sett mange ganger før, men ikke har sjanse til å huske navnet på.

Går du lenger inn blir du møtt av meterlange køer, kun XL igjen på alle hyller med klær, 23 forskjellige ringetoner går av samtidig på telefonene av folk som ringer for å fortelle at det var brunt skjerf, bukse, genser, veske osv som de ønsket seg i stede for sort. To gamle damer på 90 år og senile, som år etter år skal kjøpe julepresang til barnebarnet som de innbiler seg er 10 år, men egentlig 17 år.

Du møter på et lite barn som skriker huden full utenfor BR leker pga hun ikke får den nye barbien, noe som er dårlig gjort pga naboen til en venninne av søsteren til en som gikk i barnehagen hennes før hadde fått den til bursdag noen måneder tilbake.

Du ser de friske, lekre damene i kassen som ikke gjør annet enn å smile og ønsker hver og enkelt person en meget god jul. Jeg velger å gå inn i en av butikkene som det står ”Tiidenes salg” utenfor på en selvlysende plakat. Der er det like fred og harmoni som alle andre steder i førjulstiden, folk drar hverandre i håret for å få den siste bamsen som allerede har mistet et ben, men hva gjør vel det? Den er jo på 50 %. Så ser du to andre mennesker som ikke har møtt hverandre siden sist julehandel som egentlig bare vil gå fra hverandre pga en særdeles ubehagelig samtale. Videre inn i butikken er det tomme hyller bortsett fra et par få som har lilla duker med rosa og grønn pynt på som noen kanskje kjøper i julepresanger til enkelte de misliker sterkt.

Men før jeg velger å starte julehandelen på ordentlig går jeg på Baker Hansen for å ta en god gammeldags julekaffe, det er tydeligvis den eneste kaffen du kan få på denne tiden. En herlig blanding av alt julen kan friste på som kanel, granbar, likør og et hint av kaffe. Jeg elsker den!! Det beste av alt er jo pepperkaken som er det eneste man også kan kjøpe av søte bake varer. Herlige de også, spesielt når datteren min har kommet hjem med 50 forskjellige former av pepperkaker for to uker siden. Da vil man ikke ha noe annet enn pepperkaker når man er på den årlige julehandelen.

Når jeg etter hvert velger å starte denne julehandelen har det kommet flere til sentere, men men.. jo flere jo bedre!! Nå har jo ungdommen stått opp fra sengen og kommet seg til sentere kl 14.30 på dagen. De løper rundt i sine mobiltelefoner, prøver all mulig sminke mens kjæreste eller samboer henger bare etter på slep. Jeg prøver å komme meg inn på Estetique, men det er helt umulig med alle disse jentene som trenger mer enn en mascara i tilfelle noe skulle skje. De er ikke her for å gjøre julehandel, men mer når det er 50-70 % salg på hvorfor ikke kjøpe bare til seg selv da!?

Jeg går så inn på leketøysbutikken, hvor det ser ut som en stor barnehage med gråtende, toalett-trengende, snørrete barn. Jeg finner fort dukken min datter ønsker seg, bare en annen farge, størrelse og fasong. Men hun blir jo, som alle andre barn, uansett glad for hva hun får. Så var det gave til min kone som sa hun ønsket seg noe som betydde noe. En lett oppgave med andre ord. Jeg gikk inn i diverse butikker og fant ikke annet enn ting med lilla og rosa, grønt og oransje og brunt og rødt på seg. Jeg begynner å elske julen bare mer og mer. Ender opp med at jeg drar hjem med feil dukke til datteren min, en lilla duk med grønt og rosa på til mamma og et gavekort på mestergull med et fotavtrykk på til min kone, for hva betyr vel mer enn å kunne velge sin gave selv.

Så da er det bare å komme seg hjem og begynne å vaske og pynte huset, pakke inn gaver mens du hører på en hakkete cd med ”nå er det jul igjen” og tenker ”Takk Gud for at julen ikke varer helt til påske!!”