En lærer er en person som er der for å lære andre. En lærer skal gi elever kunnskaper som vi kommer til å trenge senere i livet. De har ansvaret for at vi blir lært riktig. Det er viktig å ha faste lærere. En lærer er en vi kan henvende oss til, en vi kan stole på, en som er der, en som ikke er der når man trenger hjelp på en prøve, men læreren skal selvfølgelig være der gjennom hele lære prosessen.

Vi har alle hatt lærere. Noen flinke noen dårlige, noen slappe, noen naive, noen dumme, noen smarte, noen hippe, noen gammeldagse, andre gamle, noen unge, ja det finnes mange forskjellige lærere. Men før i tiden fantes det bare en type lærere. Det var de strenge, voldelige og Hitler aktige lærere. På den tiden var det ikke noe ”kjære mor”, da var det null toleranse. Hvis man bare prøvde å si eller mene noe annerledes en det læreren i gamle dager mente, ble det et hardt smekk på fingrene av en pekestokk, eller lettere sagt ”slave pisk”. Ja, på den tiden skulle alle ha 100 % respekt for lærerne. Elevene måtte smiske dem langt opp etter ryggen for å få et godt inntrykk, ha strak rygg og alltid følge med. Og det var i hvert fall ikke lov å prate i timen. Hvis man gjordet det, var det som om verden gikk under for læreren. Nei det var ikke særlig lett i gamle dager. Sånn var det før, og det er hvert fall ikke sånn i dag. For i dag har både lærerne og elevene forandret seg.

I dag har vi mange forskjellige lærere, ingen er like. Jeg har hatt mange rare lærere selv, men den læreren som har gitt sine største spor må vel være en mann kalt Torgeir. Jeg hadde han som kontaktlærer i niendeklasse. Torgeir var en merkelig mann. Første gang klassen fikk et glimt av Torgeir trodde alle sammen, vi skulle få besøk av en uteligger! Han var en liten middelaldrende mann, med forferdelig klesstil man kunne kast opp av og et halvlangt rødt hår i hestehale. Han brukte hysje ord vi aldri hadde hørt før, som: ”Klapp igjen brødsaksa”. Og når det var ganske bråkete i klassen skrev han noe merkelig på tavla. Det sto: ”The silence killed the cat”. Men ikke nok med det, han halvsov i nesten alle timene vi hadde han i. Vi trodde han kanskje mediterte, eller gikk på yoga noe? Det samme gjordet han på elevsamtalen min. Vi pratet i noen få minutter, helt til vi ikke hadde noe spesielt å si, og der lukket han øynene og begynte han med de ”mediterings pausene sine ”. Mamma fikk et lite sjokk, etter at han fortsatte sånn i litt over fem minutter.

Men lærere er der for en ting, å det er enten å lære, eller så er det plage oss for ting vi ikke trenger å vite. Lærere skal ha respekt. Og de vil at alle skal alltid komme til rett tidspunkt når timene deres begynner. Noe de selv ikke gjør. Men ikke nok med det, på min skole har en eller annen tufs funnet ut at vi trenger enda flere regler. Og hvis vi ikke følger de reglene får vi en anmerkning, som videre gjør at vi må sitte igjen etter skolen. Er det ikke typisk av oss at vi får en anmerkning bare fordi vi enten har en tyggegummi i munnen, eller at vi kommer 2 minutter for sent til timen, eller at vi hadde glemt en eller annen lekse? Å dæven, hvis man noe gang bare prøver å motsi læreren, blir det bråk og anmerkning etter anmerkning for et ord de kaller ”kvælulering”. Å gud, som jeg hater det ordet. Ordet sier jo det selv: elevene blir kvelt etter å ha prøvd å komme fram til et poeng. Jeg tror rett og slett lærerne har gått litt for langt. Jeg tror jammen vi elevene burde gjøre noe med det. Men nei da, det er ikke aktuelt. For da blir det ”kvælulering” mot rektor, og det er fyfy.

Men hei, lærerne er ikke akkurat noen engler de heller. For eksempel: hvis vi har hatt en stor prøve og gleder oss for å få prøven tilbake, glemmer selvfølgelig ”engel” læreren prøvene hjemme. Og ikke tro at bare elevene kommer for sent til timen! Det har faktisk blitt VELDIG vanlig at lærerne kommer for sent. Jeg tror rett og slett vi elevene bør sette opp samme regler for lærerne også. Hvis noen av lærerne kommer for sent, blir det anmerkning i boka. Samme gjelder hvis de har glemt noen prøver eller tygger tyggegummi i timen. Da kan det for en gangs skyld hende at lærerne lærer noe også!

På noen skoler er det sånn at man kan velge selv når man skal komme på skolen. Eks: man kan selv velge om man vil starte kl 8.15 eller kl.9.15, men hvis man kommer kl 9.15 må man slutte en time senere enn når man begynner kl 8.15.

Men på noen andre skoler er det sånn at, hvis man har kommet for sent og ikke rukket å komme til skolen kl.8.15, stenger de dørene så man ikke kommer inn. Det hadde vært veldig gøy hvis det var noen lærere som ikke hadde rukket å komme i tide, og ble utestengt for å ha kommet for sent.       

Det er viktig at vi har faste lærere som følger oss gjennom skolegangen. Så hvorfor er det slik at lærerne blir syke hele tiden? Det går ut over oss elevene som sitter med en vikar som bare gir f. om hva vi lærer eller gjør. Men det er jo ikke noe særlig lett for vikaren heller. De blir plasser til de ”koselige og snille” elevene.

De fleste lærerne vi mennesker har hatt gjennom livet husker vi ganske godt. Og i noen tilfeller, i resten av livet. Moren min som er 46 år gammel, kan enda ha mareritt om å glemme engelskleksa. Hun hadde en veldig steng engelsklærer som man i vertfall ikke skulle ”kvælulere med”. Så jeg sender et bud til alle nå og fremtidlige lærere, om å være snille. For jeg vil helst ikke ha mareritt som vil følge meg resten av livet.

(Ps: Jeg vet at jeg har skrevet ”kvælulering” feil, men det er bare for uttalens skyld ;p.)