I det siste har sidemålsdebatten blusset opp igjen, spesielt i Oslo. Etter det jeg har hørt skal en viss byrådsrepresentant, Torger Ødegaard, ha funnet ut at elevene i Oslo ikke trenger nynorskopplæring på lik linje med andre elever. Dette ser ut til å være en god ide, hvorfor skal de stakkars osloelevene bryne sine allerede overfylte hoder på nynorsk? Det er vel mye bedre at de lærer latin eller gresk i stedet, er det ikke det?

Ta latin, det har ikke vært et levende språk på mange år. Det må da være mye mer lærerikt enn nynorsk. Om noen år, når vi har klart å ta knekken på nynorsk, kan vi ta den inn som fag igjen. Da er den et dødt språk på lik linje med latin. Når den tid kommer bør den, som latin, nok en gang ha livets rett i norske skoler igjen.

Ja, for det er vi enige i alle sammen, i hvert fall vi som skriver bokmål. Det endelige målet er å utrydde nynorsk, helst for godt! Vi tør bare ikke si det, noen kunne jo oppfatte det feil. Man kunne jo tro at vi har noe imot nynorsk, og det har vi jo ikke. Vi vil bare ikke ha det, her i Norge. For vårt vedkommende kunne de ha innført nynorsk som skriftspråk i Kina, bare vi slipper det i Oslo og Norge.

Dette kan dessverre bli ett problem. Nynorskbrukerne har mange gode argument, og i debatter er det ikke alltid vi har så mye å si. På den måten får de folk med seg. I tillegg er metodene deres groteske og feige. Det finns mange eksempel, jeg skal bare ta med et: I en bygd i Nord-Norge (et sted nord for Dovre) var det målstrid en gang på 1980-tallet. En gruppe patrioter ville redde bygden fra undergang. De la frem et forslag om å innføre bokmål på grendeskolen, etter at det hadde vært nynorsk der i uminnelige tider.

Tilslutt kom det til avstemning. Da først viste de fanatiske nynorsktilhengerne sine sanne ansikt. De plasserte spioner utenfor stemmelokalet. På det viset kunne de se hvem som ikke kom, hente dem og tvinge dem til å stemme for nynorsk. Dette viser hvor kyniske og råe de kan være. De skyr ingen middel for å få ting som de vil. Dersom vi ikke gjør noe nå, vil de vinne med skitne triks. Går det som de vil, vil kanskje alle i Norge skrive nynorsk om noen år, tenk for en katastrofe det ville blitt.

Dette er grunnen til at vi nå må ta til ”motmæle”*. Torger Ødegård har forstått dette, og nå prøver han i første omgang å fjerne nynorsk fra skolene i Oslo. Når vi får til det skal vi nok snart ha rensket hele Oslo for nynorsk. Deretter følger Akershus og Vestfold, og snart vil bokmål endelig være enerådende på hele Østlandet. (* bladet til norsk målungdom)

Vestlandet kan kanskje bli en nøtt, men vi skal nok klare det tilslutt. Vi blir nødt til å ta det onde med roten. Først fengsler vi alle fremtredende nynorskbrukere (eller alle som er medlem i Norsk Mållag), deretter spyr vi ut med fiktive argument for bokmål. Dette skal nok knekke den mest innbitte nynorskbrukeren.

Når så bokmål er blitt innført overalt, innfører vi også et totalforbud mot nynorsk. De som deretter bruker nynorsk, kan vente seg store bøter og strenge fengselsstraffer. Nei, forresten. Vi skulle ha opprettet egne leirer der vi hadde integrert alle nynorskbrukere og målfolk. I disse leirene kunne de ha blitt avskilt fra vanlig folk, og fått arbeide for oss. Da hadde de i det minste kunne gjort litt nytte for seg. Dette tror jeg kan bli den endelige løsningen.

På denne måten hadde vi blitt kvitt både de som kjemper for nynorsk, og trygdsnylterne i en smekk. Det er jo en velkjent sak, i alle fall blant oss bokmålsfolk, at alle målfolk snylter på velferdsstaten. Dermed hadde staten spart penger, i tilegg til det som hadde kommet inn fra beslaglegginger. Det ville bli et godt samfunn der nynorsk ville være så godt som utryddet.

Denne visjonen kan synes å være langt framme i tid, og foreløpig er den bare i startfasen. Imens raser sidemålsdebatten som aldri før. Jeg tror det ennå er mange som ikke har innsett de harde kalde fakta. Det er bare plass til et skriftspråk i Norge, bokmål. Det paradoksale er at de fleste tvilerne skriver bokmål, og disse forråder vår sak!

Det vi nå må være mest på vakt mot er nynorsk sin påvirkning på samfunnet. Dersom man ser nøye etter, kan man klart se hvordan målfolk arbeider. I det skjulte har de plassert sine folk i topposisjoner, og fått igjennom lover og regler som styrker deres sak.

Ta for eksempel denne regelen om at det må være minst 25 prosent nynorsk på TV. Den kan i utgangspunktet se ganske uskyldig ut (når man ser bort fra at seerne blir påprakket en masse nynorsk de ikke har bruk for), men ser man nærmere på det er det ikke så uskyldig likevel. Når man får nynorskbrukere inn i Tv-en kan målfolket bruke dem som sitt talerør, og spre nynorskpropaganda ut til hele landet.

Det er ikke bare på Tv vi ser dette, det skjer stort sett innenfor alle media. Mange forfattere for eksempel, skriver bøkene sine på nynorsk. På den måten kan de påvirke folk den veien. Dette er spesielt farlig når det er populære forfattere det er snakk om, gjennom bøkene sine kan de virkelig øke forståelsen for nynorsk blant folk flest. Etter hvert kan dette føre til at nynorsk blir mer akseptert, og at flere går over til å bruke det. Tenk om det hadde blitt så ille at ingen lenger ville bruke bokmål, det hadde blitt katastrofalt for oss trofaste bokmålsbrukere. Vi ville bli avslørt som de vi er.

Dette som jeg nå har snakket om beviser nødvendigheten av en skikkelig kampanje for bokmål nå, ellers vet vi ikke hva som kan skje. Nynorskfolkene har sikkert sine planer klare, og de er i alle fall onde nok til å gjennomføre dem. Vi er nødt til å gjøre noe med en gang, før de får for stor makt. Bare dersom vi er raske kan vi klare å utrydde nynorsk. Et samfunn uten nynorsk er det vi håper og lengter etter.