Nå skal jeg snakke litt om lekser, den delen av skolens fangenskap som lærerne sikkert nyter siden de slipper å forklare noe og høre gnålingen fra alle oss elever, men hva er egentlig lekser og hva er vitsen med dem? Lekser er, for de få som ikke vet det, oppgaver man får på skolen, men som skal gjøres hjemme. Vitsen med de er vel egentlig ingenting. Lærere har selvfølgelig sine egne oppfatninger om hva som er vitsen. De sier at det er en del av det å gå på skole eller at det vil hjelpe oss nå det kommer en prøve eller noe slikt, men de oppgavene som vi har fått i lekse vet vi allerede svare på. Dette er fordi lærerne gir oss svaret i løpet av uke eller dagen før du gjør leksen.

Denne oppskrytte formen for læring er vel den verste vi ungdommer vet om. Vi vet ikke om noe god grunn til hvorfor vi får det, men vi godtar det fordi, vel det er en del av skolen. Og ikke fordi vi tror det gjør oss smartere eller at vi liker det, slik som lærerne tror. Hjemmelekse er den type oppgaver som gjør at vi får vondt i magen.

Når mine lærere skal gi oss lekser virker det som om de alle lever i sin egen verden. De innbiller seg at det kun er deres fag vi har og ikke at de andre åtte også teller. Vi har bare to uker på oss til å gjøre det ferdig så det ville vært bedre om det bare var en av lærerne våre som bodde i «lekseland». Mens hos oss er tre eller fire stykker av lærerne også en innbygger der. For bare to dager siden ble vi ofre for en slik infam handling. Vi hadde, til da , bare holdt på med en norsk oppgave som handlet om å sammenligne en bok og en film. Etter den dagen satt vi da med en ny norskoppgave som la mer vekt på skuldrene våre enn der allerede var. Det var denne oppgaven her. Jeg begynte på dette først klokka 21:00 dagen før den skulle være ferdig.

Men det er selvfølgelig ikke bare norsklæreren som bor i «lekseland». I den lille byen finner vi også de andre lærerne som er kjempegreie og snille, men fortsatt innbiller seg at det bare er deres fag vi har. Så i dag fikk vi flere oppgaver. Nå var det naturfaglæreren sin tur. Vi fikk i oppgave å skrive to sider om en fornybar energikilde. Dette virker kanskje ikke som mye, men hvis vi legger til de andre fagene så står vi igjen med veldig mye arbeid. Og de fleste av oppgavene har frist i løpet av den kommende uken. Alle innbyggerne i «Lekseland» påstår at deres fag er det viktigste og at de gir oss alle oppgavene slik at vi skal lære. La oss håpe de har rett.