Det er noe som irriterer meg noe grenseløst. Jeg greier nesten ikke å sette ord på det. Det enorme utseendepresset. Man kan lenger ikke være seg selv, man må rett og slett gå etter en fasit. Hvorfor skal de” perfekte” se ned på de som er anderledes eller de som er funksjonshemmede. Jeg er ikke brennende religiøs, men kan huske at jeg har hørt i en eller annen Rle time at alle er like verdt. Det er jo akkurat det sammfunnet vi lever i, holder på å bryte ned. Nå kan vi ikke lenger være oss selv. Må man være 1.70 høy, platina blond og pupper som står høyt i været? For ikke å snakke om disse” rosa bloggerne” som nå sies å være Norske barns forbilder. Greit, de er pene og perfekte, men ikke forbilder. Skal liksom forbildene våre lære oss at penger vokser på trær og utdanning er oppskrytt. De bruker all sin tid på å bli såkalt” perfekt”.

De velger å skrive åpenlyst at de bruker det populære melanotan dopet som er mest kjent under navnet Barbie dop. Det er nesten helt sykt at oppegående ungdommer velger og ofre så mye for å oppnå den optimale brunfargen. Dette Barbie dopet er i sprøyte form, noe som gjør det enkelt for en blondine å utføre. Rosa bloggeren Sophie Elise har selv vært avhending av dette stoffet som viser seg å ikke være et legegodkjent stoff, men rett og slett gift. Hun forteller åpenlyst i bloggen sin at hun selv har plagdes med symptomene dette stoffet har ført til. Hun nevner blant annet økningen av føflekker, den psykiske delen og det at man lettere får blåmerker. Det er virkelig utsendepresset som gjør disse ungdommene blinde og ubetenksomme. De som er mørkhudete kunne gjort hva som helst for å bli hvite og motsatt. For ikke å snakke om den talentfulle Michael Jackson som ødela seg selv med ufattelige mange plastiske operasjoner. Men det er ikke bare hudfargen som plager de, men også dette slankepresset. Man kan i alle magasiner og ukeblad se modeller som ikke eier kroppsfett. Det er slik alle vil se ut. For har du noen gang sett en overvektig modell? Jeg har iallfall ikke gjort det. Ikke alle har like former, og derfor kan ikke alle ha den samme kroppsformen.

De aller fleste bryr seg jo litt om hvordan man ser ut, men det finnes en grense. Bare tanken på å velge mellom liv og død på grunn av utseende gjør meg kvalm. For som tidligere sagt så bruker de produkter som rett og slett er helsefarlige, noe som øker sjansen til sykdommer og lignende. Da må jeg ærlig innrømme at jeg vil være bleik å frisk istedenfor brun og syk. For det har seg slik at mange på min alder velger å bruke solarium for å forsterke brunfargen. Det kan føre til alvorlige sykdommer og i verste fall en gul brunfarge 

Ja, slanking er helt klart et tema for seg selv. Man kan jo lese om disse syltynne modellene som fans og familiemedlemmer er redde for. Men hvorfor velger noen å bli slik? Jeg er ekstremt nysgjerrig, så når noe irriterer meg så prøver jeg å finne ut mer om akkurat denne tingen. Som sagt så blir jeg irritert over dette utseendepresse og følgene av det. For å være HELT ærlig så har jeg selv stått foran speilet å tenkt: Hvorfor ser jeg slik ut? Kunne ikke jeg vært tynnere og penere? Jo, for alle tenker slik i visse perioder av livet. Men selv så fikk jeg en Aha opplevelse da jeg virkelig så at noen slet med akkurat dette. Det å se en nær venn bli ødelagt på grunn av slankehysteriet er ikke akkurat et godt syn. Det å ikke klare å gå på skolen, det å ikke klare å se seg selv i speilet og ikke minst det å mislike seg selv. Dette irriterer meg, Det er virkelig media sin feil. Hadde ikke hun sett alle disse modellene og rosabloggerne så hadde hun nok ikke vært så dårlig. Derfor velger jeg å ta opp sjokoladen fra godteriskapet å nyte vært eneste tygg.