Her om dagen var jeg på langweekend i Danmark. Bortsett fra hvite striper i veien og vindmøller var det også noe annet som slo meg som noe underlig: danskenes liberale alkoholpolitikk. For i Danmark kunne til og med jeg som 16-åring få kjøpt alt fra øl til sprit og enda litt til. Men det var bare begynnelsen. Sprit og brus sto side om side i butikkhyllene og ”spiritus” kunne kjøpes i godteposer og som små ”lekeflasker” for 10 kroner stykk. Det groveste eksempelet jeg såg var en flaske med alkoholfri vin spesialtilpasset barneselskap! Det skulle tydeligvis ikke levnes tvil om at her i Danmark skal barna tidlig krøkes!

Som innfødt nordmann er det ikke rart at jeg himler med øynene når jeg ser slikt. Etter flere år med Krf teokrati her i Norge, har alkoholkonsum nesten blitt ett tabu. Det er etter hvert blitt så mange lover og regler å forholde seg til, at til og med hardbarka alkoholikere har vanskelig for å følge med i utviklingen. Det virker nesten som om det er farligere å drikke her i Norge enn i andre land. Vi må jo snart ha med oss legeerklæring for å slippe inn dørene på vinmonopolet. Kanskje har det noe med det hardføre klimaet å gjøre?

Men drikking er visst ikke det eneste som er farlig her til lands, også bilkjøring skal vi nordmenn beskyttes mot. Særlig lærekjøring er djevelens verk. Da våre foreldre var på vår alder kunne de sette seg bak rattet i så å si hvilket som helst kjøretøy med en myndig person ved siden av og kjøre Texas på kronglete landeveier. Nå må alle som skal lærekjøre gå ett grunnkurs. Hadde det kanskje vert en ide med grunnkurs i drikking også? 16 åringer kan få rettleiing på privatdrevne drikkeskoler om det mest grunnleggende innenfor alkoholkonsum. Etter endt kurs kan alle gå hjem og læredrikke, selvfølgelig under foreldrenes oppsyn. Lærlingene må selvfølgelig være utstyrt med ”L” på ryggen, mens foreldrene derimot må ha ett ekstra par sidespeil for å kunne forvisse seg om at poden ikke driver med drikking bak deres rygg. Når ungdommene nærmer seg 18, må de selvfølgelig opp til en drikkeprøve, før de slippes ut som kyndige konsumenter.

Dersom dette forslaget får gjennomslag vil Norge være det første landet i verden til å gjennomføre denne nyvinnende ideen. Dette er jo i seg selv ett slagkraftig argument. For politikerne liker godt å framstille Norge som en bjellesau i kampen for en bedre verdensorden. Hvor ofte har vell ikke vi elever lidd under revolusjonerende skolereformer? For ikke å snakke om røykerne som nå blir behandlet som dyr etter at den kontroversielle røykeloven trådte i kraft.

Også media vet å sko seg på den liberale alkoholpolitikken her i Norge. ”Svenskene setter ned prisene på alkohol”, ”Nordmenn hvalfarter til Strømstad for å kjøpe billig sprit”. Slike overskrifter er daglig å se og høre i det norske mediebildet. Man kan ense et snev av bitterhet og misunnelse i disse artiklene. Og det har vi nordmenn selvsagt god grunn til å være. For de fleste av oss er smertelig klar over at vi er det landet med de høyeste prisene på det aller meste i hele Europa, det være seg dagligvarer, biler, alkohol og meste annet. Dersom FN hadde fått nyss om hvor kraftig den norske stat tynger oss ned med sine skatter og avgifter, ville de nok aldri kåret Norge til ett av verdens beste land å bo i.

Men på en annen side har Norge forholdsvis gode vilkår for de som ønsker å slå seg opp på blant annet ulovlig spritinnport eller hjemmebrenning. Lav straff, høg profitt og ett stort marked kan være noen av det som drar den tiltaksløse mann i gata vekk fra køen på trygdekontoret og inn i ett kapitalorientert spritsmuglermiljø. Avgiftfritt er det også.

I den siste tida har det også vert mye snakk om metanolgift som har blitt forveksla med den langt mer vanlige rusgifta etanol, eller vanlig sprit som han også blir kalla. Blant andre Per Erik Fossum har måttet tåle en god del kritikk etter å ha solgt metanolsprit på originalflasker. Men som han sa selv: ”Jeg liker jo at det ser litt pent ut”.

Også de som velger å gjøre det på mer legitimerte måter, har på grunn av den noe spesielle landbrukspolitikken her til lands, relativt god tilgang på råstoff til brygging av sågar øl som vin, samme om de bor i Uren Luren eller på Oslo S. Dette er en bivirkning av den norske distriktspolitikken som tjener det ganske folk, og burde derfor være ett godt argument mot norsk EU-medlemskap.

Slike argumenter må Åslaug Haga omfavne med begge armer når det begynner å skrante på alle de andre. For etter hvert som olja vår pumpes opp av Nordsjøen, og også alt det andre arvesølvet vårt enten legges i rør eller bygges ut på andre måter, er det ikke så mye mer vi nordmenn trenger å verne om lenger. Kanskje er det like greit at vi slipper å bekymre oss for at noen barske spanjoler skal komme å røve fra oss oljefondet og alt som verre er.

Blant de gjeveste sølvskeiene i arvesølvskuffen vår er en konservativ alkoholpolitikk. Og vi nordmenn legger ikke to fingre imellom for å stemme nei til EF dersom skruppelløse europeere prøver å stjele fra oss denne. Vi nordmenn er født med sølvskei i munnen, og danskene en flaske vin, selvfølgelig alkoholfri.