Rundt middagsbordet satt min nærmeste familie og jeg. Det var dekket langbord med ribbe og medisterkaker med alt tilbehør. Potetene og den brune sausen smakte nydelig. Svoren på ribba knitra som potetgull i munnen, og julebrygget hadde stått akkurat lenge nok. Levende lys over alt og gaver under det pyntede treet.

 

Da var det vel ikke noe som manglet. Alt det viktige med julen var som det skulle. For det er vel det viktige med julen? Det at maten er god, juletreet er pyntet og at gavene ligger der de skal.

 

Det var min åttende julaften. Alle hadde skrapet tallerkenen sin, og var gode og mette. Alle visste hva som ventet. Barna virket kanskje mest informert. Alle unntatt pappa satte seg inn i stuen, for han måtte ta oppvasken. Plutselig kom julenissen inn. Han satte seg ned ved juletreet, og begynte å dele ut gaver. Min søster fikk nye ski, en rosa kjole, ei veske, noen leker og en haug med godter. Det siste hun fikk var fra farmor. Det var en hjemmestrikket, grønn, lilla og hvit ullgenser. Hun begynte umiddelbart å grine, for det var ikke dette hun hadde sagt at hun ønsket seg av farmor.

 

Er det ikke forferdelig urettferdig når du ikke får alt på den firesiders ønskelisten din? Livet er ikke lett. Ikke bare var genseren stygg, men den var sikkert billigere å strikke enn å kjøpe. En stygg, billig genser, i stedet for den supertøffe buksa som sikkert alle de andre fikk til jul. Fikk du det du ønsket deg?

 

Har du noen gang, kanskje da du var liten, lurt på hvorfor og hva vi feirer akkurat på denne tiden av året? Det er midt i desember. Alle får gaver. Ingen spesiell person fyller 50, og ingen har akkurat kommet til verden. Men alle får gaver.

 

Jeg spurte en gang min morfar: - Hvorfor får vi gaver? Han brummet lenge, tok en slurk av juleakevitten, og svarte: - Det er jo en bursdag!

Jeg grunnet over dette, og lurte på om jeg hadde gått glipp av noe. Hadde jeg glemt å gi bursdagsklem til bursdagsbarnet? Og hvem var det?

- Morfar? Hvem er det som har bursdag?

- Det er Jesus.

- Jesus? Hvem er det?

- Jesus er guds sønn, vår frelser.

 

Morfar leste juleevangeliet, og forklarte under veis. Dette ga meg flere spørsmål enn svar. Grunnen til pakkene kunne ikke morfar svare på. Bare at det er en bursdag.

 

Jesus har tatt straffen vår etter at Adam og Eva røra det til i Edens Hage. Han ble hengt på korset, fordi han elsker oss. Har Han ikke gjort nok for oss mennesker, om ikke han gir fra seg gavene sine også? Skal ikke bursdagsbarnet få gavene? Hva legger vi i begrepet jul? Om vi spør folk på gaten, så er kanskje ikke svarene like. Men jeg tør å vedde på at en stor del nevner god mat, og ikke minst gaver!

 

Ikke alle vet hva jul er. Jeg visste det ikke da jeg var liten, men jeg rev av papir på sekunder likevel. Uten spørsmål. Spørsmålene kommer en eller annen gang, hos oss alle. Noen tenker mer over det en andre, noen stiller de høyt. For noen er jul en unnskylding til å legge på seg, for noen er det en hyllest til et visst bursdagsbarn. Hva er rett? Noen feirer at en frelser ble oss født, noen feirer at grisen skal spises.

 

”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv”

 

Jeg skal ikke fortelle om dette er sannhet eller løgn, men dette er den offisielle grunnen til juleferie, julemat og julegaver.