Det er vanskelig å skrive. Det jeg syntes er vanskelig med å skrive er å finne noe å skrive om. Jeg kan ofte sitte i flere minutter å tenke på hva jeg skal skrive om, og det jeg ofte ender opp med er å tegne. Andre ganger kan jeg tenke "wow! Denne teksten var god!" og leverer den inn til læreren, og når jeg senere får den til bake står det bare et lite fissent 3 tall. Da kommer ofte tanken "å, det var visst ikke så bra tekst".

Jeg syntes det er fortsatt vanskelig å skrive om at det er vanskelig å skrive. Det føles som om hjernen stopper, og hjernen bare er en stor grøt som bobler av tomme tanker. Nå sitter jeg veldig stille og tenker på hvorfor det er så vanskelig egentlig? Hvorfor klarer jeg ikke å skrive noe?  Hva er det jeg egentlig har interesse av? Musikk betyr ganske mye for meg men det er jo vanskelig å skrive om det og, og make-up er ikke akkurat det beste. Nå har jeg skrevet 189 ord og jeg skal skrive 1000. For meg, et vanskelig oppdrag. Det er vanskelig å skrive fordi jeg ikke finner noe å skrive om, men er det ingenting jeg kan skrive om? Jeg lurer litt på hva de andre skriver om? Jeg vet det var noen som skulle skrive om tid, søvnproblemer og noen lurte på om de skulle skrive om skole. Litt risikabelt tenker jeg.

Vel, vel, nok om skriving, klokken er nesten 4, da begynner ”The OC” på tv3. Men det som irriterer meg er all reklamen som går. Jeg blir helt frustrert hver gang jeg ser på Tv3. Du ser i fem minutter og ”popp” der er reklamen. Etter reklamen ser du i fem minutter til og ”popp”, der er reklamen igjen! Det er som rene reklame kanalen! ”The OC” ville sikkert vart i en halvtime uten reklamen! Det er jo helt latterlig å sende så mye reklame. Det er greit at de sender sponsor reklamen, men det blir veldig mye.

Men hvis jeg tenker meg om forstår jeg sikkert hvorfor det er så mye reklame. Reklamen dekker lønnen og andre utgifter til tv stasjonen. Hvis de hadde kuttet litt på reklamen hadde vi sikkert brukt mye mindre tid på tv, og mer på å være ute og gjøre lekser og være sosial, men det er jo andre tv-kanaler som ikke sender så mye reklame, så det blir jo litt sånn at vi sparer litt tid uansett, men det betyr ikke at vi bruker mer tid på å være sammen med andre eller gjøre lekser eller noe annet.

Det jeg ofte tenker over er at bare for noen år tilbake eller hvis du tenker det på en annen måte, da min mamma og pappa var liten kom tv som en helt ny fremmed ting, og da var tv-en ofte stor og tykk og heller ikke noe spesielt å se på av design. Men den har bare blitt mer og mer utviklet, og nå er den like tynn som mobilene nesten, den kan jo forsvinne eller bare knekke i to av å velte den. Før kunne du hive tv-en ut vinduet og den hadde bare blitt litt ødelagt fordi den var så tykk. Det er jo litt kult at tv- evolusjonen har gått så fort i forhold til menneske evolusjonen som har tatt millioner av år men det har jo sine forskjeller.

Og når vi nevner mobil- evolusjonen, den er helt syk! Før var mobilen en murstein du var nødt å ha en koffert til for å ta den med deg et sted. Nå er det så mye enklere, folk kan ta den med i sokken om de vil, den er sykt liten og de blir bare tynnere og tynnere, men det er en ting som har blitt litt feil tenker jeg når det gjelder oppdragelse av barn. Altså, det er ikke det smarteste å kjøpe en mobil til barnet ditt når barnet ditt er seks år, det er bare sløsing av penger! Greit det med at ungdommer får mobiler, men de fyker jo også litt mer på fester enn en seksåring gjør. Det mest latterlige jeg har hørt i mitt liv er når foreldre sitter og diskuterer mobiler og en av foreldrene sier ”det er jo greit å ha når vi står på ski i bakken og skal få tak i hverandre når vi skal hjem”. Gi da ungen en klokke og si når dere møtes og for eksempel på et bestemt sted, ikke kjøp en mobil for de få gangene dere trenger å si at dere skal møtes i bunnen av bakken.

En annen ting er evolusjonen av data. Det er sykt! Da jeg var liten husker jeg vår data og den var en stor, grå boks og spillene var utstyrt med firkantete folk. Det jeg kan huske veldig godt var spillet ”Prinsen av Percia” da var grafikken helt forfredelig. Du så bare prinsen som var firkantet med litt hud farge, og banen var en svart bakgrunn med en grå sti med hull i, og i hullene var det hvite pigger som så ut som gress. I dag når du spiller dagens ”Prinsen av Percia” kan du se alt i 3D og prinsen kan ta salto og løpe på vegger og banke opp zombier, helt sykt og den utviklingen har skjedd på ca 10 år og dataen kar utviklet seg som tv-en. Fra å være stor og tykk til å være lett liten, elegant og tynn.

Men det som er litt dumt er at etter disse elektroniske ”hjelpemidlene” har forandret noe av de små, men positive tingene vi hadde før. Før måtte man løpe bort til naboen og ringe på, men nå ringer folk til hverandre selv om de bor to meter vekke fra hverandre. Før satt man ikke å gjorde lekser på data eller snakket på msn, nei, folk gikk og besøkte hverandre. Men nå har jeg skrevet veldig mye, og det gikk til slutt veldig fort og enkelt, så det var vist ikke så vanskelig å skrive uansett. Endte i 1 030 ord og det er da greit.