Her om dagen var jeg innom NRKs ”Det svakeste ledd”. Og plutselig ble jeg grepet av en sterk bekymring. Ikke for de småbarna som kanskje plukker opp noen ekle mobbe-oneliners, for det tror jeg de fikser helt uten NRKs hjelp, nei jeg ble bekymret for Grosvold selv. For hva gjør det egentlig med et menneske som hver mandag må stå og lire av seg ferdigskrevne, falske, liksom-fornærmelser, av typen: ”Høh, hvem har sirup på hjernen?” Blir man ikke litt rar av å snakke slik? Tar man med seg dette merkelige ”mobbespråket” hjem?

”Jaså, så dere kaller dette middag? Dere er jammen meg en trist liten forsamling”, brummer kanskje Grosvold til familien sin. Eller kanskje det er noen som bytter kanal akkurat når en trøtt Grosvold skal sette seg ned og kose seg med ”Judging Amy” på en tirsdagskveld.

”Åh! Noen her er på UTROLIG dypt vann!” brøler Grosvold fra sofaen. ”Dette er jo som å delta i en svømmekonkurranse med blylodd rundt beina!”

Og så ser jeg for meg Grosvold på butikken, på Rimi, kanskje, som iblant har det med å tilby råtne, ekle grønnsaker: ”Og DETTE kaller dere grønnsaker?!!” roper Grosvold så det ljomer.

Så får hun øye på en liten Rimi-pingle mellom hyllene: ”Hei! Du der! Ja, du, ja! Du er det svakeste ledd! Adjø!”

Men allikevel: En dag kan kanskje denne ”Det svakeste ledd” - relaterte skaden komme Grosvold til nytte. For neste gang sjefene i NRK kaller henne inn til møte og sier noe som: ”Hei, du som er en politisk oppegående og erfaren journalist, i stand til å grille både statsministere og Nobelprisvinnende forfattere på en intelligent måte. Vi vil gjerne at du blir programlederen for et liksomspydig spørreprogram vi har importert fra BBC, der du står og leser ferdigskrevne fornærmelser på en papegøyaktig måte?” Da håper jeg at Grosvold svarer: ”Høh! Hvem er det nå som har fått sirup på hjernen? Dere virrer jo like mye som maur som har fått ødelagt tua si! Adjø!”