Sommerferie, smak på det. Det er en sammensetning av ordet sommer og ordet ferie, to ord som har veldig mye lys og veldig mye varme. To veldig gode ord, og sammen blir de et knallbra ord – selv om veldig mange skriver det som to. Kanskje et av de beste ordene på jorda, bortsett fra søvn og cola da selvfølgelig!

Men hva er det første du tenker på når du hører noen si sommerferie? For meg bringer det frem spesielt én assosiasjon – en sterk følelse av varmt, svett ubehag. Slik er det naturligvis ikke for alle, det finnes mennesker som av en eller annen ukjent grunn faktisk liker å ligge om natten gjennomvåt av svette, en syk fetisj spør du meg, men alle har vi våre små særegenheter. Noen liker f. eks Man Utd – mens andre drikker Cola med vaniljesmak. Verden er et merkelig sted.

Det verste med sommerferien er den dagen du skal fly, i den grad du da skal ut å fly i løpet av ferien. Med en et ansikt som like godt kunne tilhørt Ötsi, istidmannen fra Østerrike, møter du opp på flyplassen klokken seks om morgenen for å rekke et fly, som, med en god porsjon flaks, går om 2 timer. Så der står du, med opptil flere kolli festet til kroppen med et eller annet fakirtriks du har plukket opp på en ferie i India. Det er da det slår deg – er det virkelig verdt det? Det er da du begynner å tenke, hva om? Plutselig skifter du fil, og havner i filosofiens ”autobahn”. Hva er meningen med ferie? Hva får du om du ganger 6 med 7? Burde jeg hørt mer på klassisk musikk? Og andre spørsmål som bare Platon har våget å tenke på før deg. Det er da plan B, også kjent som plan ”thunderstorm”, kommer inn i bildet – rensk hjernen din for alt som har med antikkens Hellas å gjøre. Med ett hører du navnet ditt bli ropt opp over speakeranlegget – Flight-3137, ombordstigningen har startet ved gate ”lengst-mulig-unna-der-du-er”. Nå går det virkelig unna – med en fart som til og med overrasker snegler og skilpadder, snubler du bortover ”tax free”-avdelingen, velter opp til flere utstillingsdukker på veien og raser rett inn i et gammelt japansk ektepar med nikon-kameraet hengende rundt brystet. Du blir tvunget til å finne på en dårlig unnskyldning, men sannheten er – de er så små at du ikke engang hadde sett dem om de så stod på tærne dine.

Vel inne på flyet – oppdager du at de er tomme for VG og Dagbladet, hva skal man nå finne på?  Du trer inn i kabinen, og hva møter deg? 198 sinte ansikt, ansikt som formelig gløder av hat mot deg, den forbanna idioten som forsinket flyet.  Du får antageligvis ingen service, og må sitte der i flere timer – uten verken teppe eller pute. Så der sitter du, småhutrende og sulten, alt på grunn av de filosofiske veiskiltene – hvorfor skulle de være på akkurat tysk? Og midt under et kuldeangrep som skaper rykninger i likhet med setedalsrykkja, dukker et eldgammelt stykke lærdom opp inne i hodet ditt – borte bra, men hjemme best!