Kjære BLI FERDIG!

Altså nå har livet mitt nådd toppen av berget jeg liker utsikten men ikke bakken som er den eneste veien ned. For et og halvt år siden bestemte jeg og min kjære at vi skulle gifte oss og flytte inn sammen. Det skulle vise seg å være den beste og eneste beslutningen min siden den tid. Vi jobber i samme firma, begge med kontor jobber. Mitt kontor bare litt mer papir på men det kan jo hende at er pga. at min “pult” kunne satt sammen 4 stykker og så 4 oppe på disse igjen så kunne det ligne på min kone sin. Jaja det er jo bare greit da har jeg jo bare mindre plass å passe på. Før var det morsomt å komme på jobb. Kunne se kjæresten sin mye av arbeidsdagen. Vi møtes før jobb sa hei kysset og fulgte hverandre opp. Husker alle “møtene” oppe på hennes kontor. Hun hadde vertfall vegger og persienner. Fordelen med å gifte seg var jo den at nå har jeg det morsomt hele tiden. Jeg står opp, der er hun jo. Vasker og kler på meg, fortsatt der. Hun bruker en del tid på badet så jeg sitter i bilen og må vente litt på henne, dette hver dag. Det er jo litt kjedelig med tid for seg selv men jeg overlever. Så kjører vi til jobben, da er jo høyre svingene best, får et lite glimt av det skjønne velstelte håret og den vel plasserte nesen. I pausene på jobben spiser vi sammen, lagt merke til at regningen i kantina har blitt større men ikke tallerkenen min. Så drar vi hjemme min bedre to tredjedeler og meg, for å komme hjem til luksus villaen i blokk 3B, etasje 4 på grønland oslo. Ved siden av den veldig hyggelige og pratsomme Irmina fra hviterussland som kom i en strøken Mercedes vito med noen fete gafateip striper.

Så vel hjemme er det vel på tide med litt mer mat, da drar vi fram den russiske makrellen. Alltid en klassiker på brødskiven den. Når jeg var ung var drømmen å dra til utlandet for å spille fotball. Hadde egentlig en god karriere blei hentet til stabæk junior lag som 15, prøve spilte litt i eliteserien som 18. Det var etter en kamp jeg møtte min kjære jeg skulle inn i en rundkjøring jeg så meg gått til venstre, og plutselig var hun ute i veien på sykkelen sin. Det var et hardt første møte men det er godt å bli ferdig med første inntrykket. Jeg kjørte henne til legevakten som den gentlemannen jeg var. Hun hadde brukket beinet. Da klarte hun ikke å komme seg på jobb for egen maskin. Jeg tilbøy meg å kjøre henne siden jeg allerede hadde tatt jobben som sjåfør en gang. Turene blei mange, samtalene blei lange. Jenta virka hyggelig hun. Så jeg bestemte meg for å ta henne med ut på kino. Hun ble med og vi hadde egentlig det fint sammen. Vi fortsatte å gå ut på noen dater. Plutselig kom det en dag, “Janne have changed her relationship status to in a relationship”.

Dæven tenkte jeg, nå kommer det til å bli pinlig i bilen i morgen. Jeg hentet henne fortsatt for å kjøre henne til jobben, hun stod på vanlig sted til vanlig tid. Med et litt uvanlig stort smil rundt munnen. “Hei” sa hun og lente seg over og kysset meg. Da skjønte jeg det! Det begynte å rulle rundt i hodet på meg. Fast følge? Det var noe nytt for meg. Men ok “let’s give it a try” tenkte jeg. 2 år etterpå og fortsatt fast følge. Ny rekord. Slo jo ikke trikse rekorden min på 575 men ok. Den sommeren etter en trening kom trener på A laget bort til meg. “Du kan være med til la manga for muligheten til kanskje å få en A lags kontrakt” sa han. “YES” tenkte jeg. Det er jo SYKT kult. “ja det hadde vært kjempe flott, jeg er med jeg” svarte jeg. “Flott da drar vi om to uker tidlig på mandag”. “den er grei sa jeg”. Jeg kjørte hjem og var helt i ekstase. Jeg tenkte jeg skulle ringe Janne men hun kom meg i forkjøpet. “jeg har noe Kjempe kult jeg må fortelle deg” sa hun. “Mamma sa du kunne være med til bestemor i Tønsberg nå i ferien”. “neimen så flott” svarte jeg. “vi drar om en uke og skal være der i ca 3, blir ikke dette bare den beste sommeren?” sa hun. Da er jeg sikkert på at hjertet mitt hoppet over et par slag. Hva skulle jeg gjøre, jeg hadde jo den feteste ferie på la manga i vente eller 3 uker hos bestemor Gry som hadde gatas beste lungemos i G.O.L.(gamles olympiske leker). Ganske sikker første plass faktisk med tanke på at andreplassen hadde lagd potetstappe og resten hadde glemt å komme.

Det endte i hvert fall med at jeg havnet i Tønsberg og kontrakten gikk til en eller annen Nanskog. Altså hvem trenger drømmer når du har Tønsbergs beste kjæreste. Er ikke det en drøm i seg selv? Så da når fotballkarrieren var over begynte jeg å leite etter jobb. Da sa Janne at de trengte ekstra hjelp på jobben hennes, kult tenkte jeg. Jobbe med kjæresten det betyr jo bare mer tid sammen. Jeg tok jobben, og har hatt den siden. Fordelen har kanskje endret seg litt siden. Men nå føles det kontoret mitt som før var så ensom og langt fra kjæresten bare trygt og godt. Lurer på om det bare var en tilvenningsfase. Det var alltid drømmen til Janne å få opp selskapet. Det er jo godt at drømmen hennes fortsatt lever. Drømmen min er at de ikke skal slutte med musikk og pizza i kantina på fredager.