Sommerferie, et ord satt sammen av sommer og ferie. Hva tenker du når du hører disse ordene?

Når jeg hører ordet dukker bilder av bølger , sandstrender, svaberg og følelsen av kaldt vann mot solvarmet hud opp i hodet mitt. Det er noe av det beste med sommeren. Videre kommer følelsen av båtlivet på Hvaler, med en liten jolle, et par kamerater og is.

Det verste med sommerferien er den dagen du skal fly, hvis du da skal ut å fly i løpet av ferien. Med en et ansikt som like godt kunne tilhørt en halvdød zombie, møter du opp på flyplassen klokken seks om morgenen for å rekke et fly, som faren din bestilte til redusert pris fordi det går så tidlig,som med en god porsjon flaks, går om 2 timer. Så der står du, med opptil flere blytunge bager, som du på mirakuløst vis klarer å holde i hendene dine. . Med ett hører du navnet ditt bli ropt opp over speakeranlegget – Flight-cgb-2375, ombordstigningen har startet ved gate ”lengst-mulig-unna-der-du-er”. Nå går det virkelig unna – med en fart som til og med overrasker snegler og skilpadder, snubler du bortover ”tax free”-avdelingen, velter opp til flere utstillingsdukker på veien og raser rett inn i et gammelt japansk ektepar med nikon-kameraet hengende rundt brystet, og de begynner med en gang å ta bilder av deg med en blitz på størrelse med flomlyset på stadion. Du blir tvunget til å finne på en dårlig unnskyldning, men sannheten er – de er så små at du ikke engang hadde sett dem om de så stod på tærne dine, du ender med å si at du skulle skynde deg for å kjøpe et nytt "fantastisk" japansk kamera.

Vel inne på flyet – oppdager du at de er tomme for alt av lesestoff, bortsett fra sikkerhetsbrosjyrene som du har lest 200 ganger før... hva skal man nå finne på? Du går inn i kabinen, og hva møter deg? 190 sinte ansikt, ansikt som gløder av hat mot deg. Du er den forbanna idioten som forsinket flyet. Du får antageligvis ingen service, og må sitte der i flere timer – uten verken teppe, pute, men du får i det minste mat! 2 halvtørre rundstykker- som du selv kunne lagd bedre ved hjelp av gråstein. Så endelig ser du havet under deg, lyseblå himmel, og over speakeranlegget hører du litt spraking: Velkommen til Spania!

Meningen er nå at dere skal få utlevert en splitter ny leiebil, men den har en svenske tatt før dere, så når dere endelig har fått snakket med leiebilfolkene på en blanding av norsk/spansk/engelsk, får dere utlevert en bil som er altfor liten til en familie på fire. Se for deg en liten bil med 2 dører, 4 seter, et knøttlite bagasjerom... Legg til en familie på fire, 2 voksne, en 11-åring og en 15- åring + 3 store kofferter og en haug med taxfreeposer.. Alt sammen skal inn i sardinboksen med 4 hjul.

Det er jammen godt at sommerferien er lang!!! Det tar sin tid å stable alt inn!

Kjøreturen går stort sett greit, den tok bare et par timer lengre enn planlagt (takket være skilter som er lange som en dør, og alt står på spansk, som ingen i bilen kan...

Så er vi endelig framme på hotellet.. Alle har vondt i hodet etter 10 timer i bilen, men synet av hotellet som ligger ved stranden gjør at alle vonde minner om flyplassen forsvinner. Som ordtaket sier: Borte bra, men hjemme best. Det er best hjemme, men litt forandring en gang i blant kan ikke skade.