Jeg kom nettopp inn døra. I hånda har jeg en pose med en bråte nyervervelser, men var det egentlig verdt det? Litervis med svette, en bankkonto som halter på feil side av den røde streken og et hode som kjennes ut som om det har gått fem runder med Mike Tyson.

Dagen begynte så bra. Jeg våknet av fuglekvitter i 11-tiden, og jeg følte meg opplagt og glad med tanke på at det ikke var skole før om to dager. Jeg stod opp, tok en varm dusj, og kledde på meg. Det var da det skjedde, det som skulle bli ytterst skjebnesvangert. Telefonen ringte, og en stemme som liret fra seg 12.000 ord i minuttet begynte å øse sin taleflom ut over meg ”Johan? Vi fer på Sjøsio, driitmy folk, kjemm innomm om 20 menutt”. Det hørtes ut som Kristian på syre, Kristian som snart skulle dø, Kristian med balla i glidelåsen… Jeg skjønte med en gang at her var det ikke tid til å ta det med ro. Med en fart Jesse Owens verdig, forflyttet jeg mitt veldige korpus fram og tilbake i huset med rakettfart, og jeg var akkurat ferdig å forberede meg da den sure lyden av hornet på en 86-modell Peugot-206 lød fortvilet i oppkjørselen. Jeg sprang ut av døra, og hoppet inn i bilen. Kristian trykket på en knapp på stereoanlegget sitt, og ikke fullt så smekre toner lød i bilen med et desibelnivå som hadde gitt en erfaren Dj en ubestemmelig kulør i ansiktet, og jeg led…

Når man sitter i en 14 år gammel bil på 760 kg. med 132 hk. og en sjåfør med 2 dagers erfaring, som tror han er guds gave til alt og alle, på speilblank is, er ikke den eneste risikoen man ser i øynene faren for å bli totalt døv…

Etter 20 minutter med intenst nervekjør ankom vi Mosjøen, og da jeg hadde klart å presse hjertet ned der det hører hjemme, steg jeg ut av bilen med livet i behold…

Da vi gikk inn i helvetes porter kjente jeg det som alle kjøpesentere har felles, nemlig intens varme. Hvilken psykologisk faktor som ligger bak denne forferdelige varmen er jeg ikke i stand til å gi meg ut på å forklare, men det er uten tvil i kjøpmennenes intensjoner at varmen skal påvirke oss til å kjøpe saker og ting som man absolutt ikke har bruk for, og ikke på noen måte hadde kjøpt hvis temperaturen i kjøpesentrene hadde vært på et lavere nivå.

Så er det dette med den benyttede arkitekturen, da… Alle kjøpesentere er bygd opp på en måte som hadde gjort en kirkekonstruktør grønn i ansiktet av misunnelse. Når man kommer inn i disse katedralene blir man slått av en storslagen følelse, og man kan godt skjønne at shopping fyller en funksjon som nærmer seg religionsdyrkelse.

En av kjøpesentrene sine grunnleggende filosofier er at du skal finne alt du trenger innenfor fire vegger. Men dette er som alle vet bare tull. Handling i kjøpesenter er et sant inferno for føttene… Man må gå i timevis på steinhardt gulv, og dette er ofte årsaken til en av de vanligste yrkesskadene for profesjonelle shoppere, nemlig gnagsår. Her snakker vi ikke bare om vanlig gnagsår med en litt sliten rødfarge på en hæl, men ”gnagsårius superbius”, gnagsår på flere lemmer! På føttene får man heldekkende gnagsår som følge av for små sko, og overdreven gåing på hardt gulv, og på hendene får man gnagsår av posene… Det er selvsagt umulig å sette posene fra seg etter hvert som man fyller dem, fordi bilen står parkert mange kvartaler unna. Å sikre seg en plass på selveste KPP`en(kjøpesenterparkeringsplassen) er selvsagt umulig grunnet parkeringsplassenes noe innskrenkede areal… Kjøpesentre minsker også tiden vi tilbringer i frisk luft, og dette fører til at andelen av sunne individer i et samfunn blir kraftig forringet.

En annen ting er at disse ormebolene er en prima plass for seksuelt avsporede individer å plukke opp ”fjortisser”. Siden kjøpesentre er de eneste plassene der ”fjortisser ” får sjansen til å møte eldre gutter, tror jeg at kjøpesentre er en viktig grunn til at debutalderen for jenter senkes ytterligere. Etter å ha gått igjennom et fem timer langt helvete som jeg ikke hadde unnet min værste fiende, og da jeg hadde brukt like mye penger som Brutto nasjonalproduktet til en middels stat i Afrika, var Kristian ferdig. Han hadde oppnådd sine mål, og var klar til å dra hjem. Jeg var lykkelig da jeg satte meg inn i bilen, men kom plutselig på at jeg ikke var helt ferdig enda…Kristian satte nøkkelen i tenningsløsen, og vred om… Da vi nesten hadde hilset nærmere på fronten på et par trailere, og antall gjenværende flimmerhår i øret tilsvarte maradonnas fullførte narkotikaavvenningskurs var vi endelig hjemme, og jeg kan leve i fred helt til jeg mottar den første kontoutskriften…

Jeg tror konklusjonen må være at kjøpesentre er den viktigste årsaken til et fattig folk i dårlig form, og at en rundtur i helvete uten guide må være å foretrekke framfor en dag i et kjøpesenter…