Når man begynner å nærme seg de 16, så kan man ikke vente på å få moped-lappen og trafikalt grunnkurs for å kunne kjøre med bil sammen med mor eller far. Når man så har kommet forbi dette stadiet, og gledesrusen over å ha stått på teorieksamen har lagt seg, begynner man å bli gammel. Man fyller snart 17 år, og det er virkelig ikke akseptabelt å bo hjemme med mor og far lenger. Man vil flytte ut, og gjerne langt vekk for å slippe foreldrenes mas og kjas. Men er det å flytte virkelig himmelen som mange tror?

Svaret er nok nei. Man jo da først ha penger til å kunne flytte hjemmefra og til egen leilighet. Det er da lett, tenker du. Det er jo bare å få seg en jobb, eller å spørre bestefar eller farfar. Men verken det å få seg jobb eller det å spørre bestefar er ikke det letteste. Til begge to trengs det en god porsjon overtalelsesevne og i tillegg hos bestefar, store dådyrøyne som ingen kan motså. Hvis du ikke har dette, må du skaffe deg det.

Har du skaffet deg dette? Godt. Da er du på god vei til å skaffe deg et eget sted og bo, langt vekk fra mor og far. Det neste man trenger er å finne ut hvor man vil flytte, og deretter se på finn.no etter leiligheter i den byen som er den heldige utvalgte. Så fort man har funnet seg en eller to leiligheter med grei plassering i forhold til nærmeste kjøpesenter, kan man ringe eieren og avtale visning. Dette lar man gjerne en av foreldrene gjøre, siden de er flinkere til å snakke for seg, og man avtaler en dag og et tidspunkt man skal komme på.

Så er dagen endelig kommet da mor skal kjøre deg ut til leiligheten du skal se på. Du sitter i passasjersetet og er spent som en gitarstreng, selv om du selvfølgelig ikke viser det til noen. Det er et tabu. Du stiger ut av bilen og hilser høflig på den eldre damen som eier huset før dere går inn og du får en omvisning i tre-romsleiligheten til 4000,-/mnd. Etter omvisningen, et par spørsmål fra den eldre damen og en to-timers samtale mellom mor og damen, er det på tide å dra hjem igjen.

Noen dager etterpå går du og mer eller mindre biter negler av spenning for å finne ut om du har fått leiligheten eller ikke. Helt siden du fikk jobb og 8000,- av bestefar har du spart sånn at du kan betale de 12000,- hun krever i depositum og husleie, når hun ringer og sier at du har fått den, og får vite når du kan flytte inn. 

Før denne dagen kommer, må du gjøre en rekke forberedelser. Du må kjøpe inn ting. Det hadde du ikke trodd vel? Jeg tenkte meg det.

Til leiligheten din må du jo ha møbler, som for eksempel sofa, seng og stuebord. Dette overlater man gjerne til foreldrene, men det hender jo at de drar deg med for å se på noe.

Uansett hva mange tror, så er ikke det å flytte for seg selv ”himmelen”. Man må betale husleie, strøm og diverse andre regninger. Om du er heldig slipper du å betale strømmen. De første ukene alene på hybel er kanskje himmelriket, men etter det? Hvem vet.