Det er jul bare én gang i året. Denne ene gangen varer riktignok fra slutten av oktober til et stykke ut i februar, men likevel.... NÅ ER DET JUL IGJEN!

Atter en gang skal vi feire at... "at... at.... det blir kaldere i lufta, at det kommer snø på bakken og og og at det står et påkledd tre i stua til minne om Jesus Kristus og de 40 røverne som vokste opp i en stall rett utenfor Hebron... eller Jesusalem, var det kanskje, ikke sant, mamma, at slik var det, ikke sant!? Og de tre vise presidenter bringer gaver, åsså litt bomber da, og etterpå kaster kamuflerte menn seg ut av flyene i gylne fallskjermer og daler ned i skjul, akkurat som englene.

Og hyrdene på marken som ser dem, har ikke råd til sauer, fordi de fortsatt lever i steinalderen, og da var ikke sauene oppfunnet ennå, men alt er bare sand og stein, og det hjelper ikke mye å få steiner til å gro, for da får du bare et fjell og fordi Muhammed ikke vil komme til fjellet, får fjellet vær så god se til å komme til Muhammed, sier lærer´n vår at de sier på Islam, der afghanistene kommer fra. Og så må vi huske å ikke skjære alle over én skam, og at man ikke bøver være slem selv om man har skjegg. For lærer´n vår er både snill og har skjegg og er fra utlandet, også er det det med nissen da, han velger jeg å tro på i år også."

Barn går sjelden til krig, men det hender ofte at de havner midt oppi konfliktområder. Selvfølgelig burde ingen barn utsettes for noe mer enn en lokal putekrig eller snøballkrig med lattersalver og latteranfall som eneste konsekvens. Barn har heller ikke startet mange gassangrep, med unntak av en og annen humørfylt fjert i pyjamasen. Det burde holde i lange baner.

Barn har et greit syn på verden; det burde være fred overalt, mor og far må holde sammen bestandig, det burde bli slutt på all fattigdom og sult og ingen dyr burde ha det vondt. KAN DETTE VÆRE SÅ FORBASKET VANSKELIG Å FIKSE, DA!!!?

God Jul!