Religion "suger", hvorfor kan ikke mine slemme og ugudelige handlinger rettferdiggjøres med en egen fornuft? Hvorfor er det å leve så alvorlig? Gud har alltid ropt på meg for å lokke meg til himmelen. Han har bedt meg om å aldri synde, han lokka meg med pen stemme, lekre damer. Nå er jeg så voksen at jeg verken er redd for å komme til himmelen eller Helvete. Men gjennom hele barndommen og ungdommen har jeg blitt plaga av Guds stemme. Gud står for alt som er godt, djevelen står for alt som er ondt. Gud har vært i mange av mine drømmer, der har han fortalt meg hvordan jeg får den ultimate lykke. Jeg må være tolerant, alltid være snill mot alle, smile til fiender, ha et pent sinn. Men jeg må holde meg unna alt som er ondt, ikke la djevelen overta min sjel, da kommer jeg til Helvete. Jeg må ikke banne, ikke være slem mot noen, ikke ha slemme tanker, ikke ruse meg på alkohol eller narkotika.

Han sendte et lyn første gang jeg banna, den traff et tre. Noen måneder senere var jeg slem mot ei jente, dagen etter at ho sa at jeg var klassens snilleste gutt. Vi lekte en kongen-på-haugen lek, på en stang som vi balanserte på. Den gangen visste jeg at alle jeg satt pris på ikke alltid var snill mot alle. Så jeg trodde jeg visste hva som måtte gjøres for å bli slått vennskapelig på brystet. En sur vind streifa den ubalanserte jenta. Da hørte jeg Guds stemme: "Gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg." Mor og far ga meg husarrest i en måned og sa at det var Guds vilje, og som de sa: "Det er 3 typer mennesker: Noen kommer til himmelen, andre kommer til fengsel, og de tredje kommer til Helvete. I løpet av denne måneden må du finne ut av hva slags menneske du er." Ja, jeg banna. ja, jeg var slem mot jenta. Rop et banneord 6 ganger og du forstår hvor ille det er. Faen, hva betyr det? 4 bokstaver, la meg vri litt på ordet, nafe og efan og nefa og anef. Effen er stygg, ikke faen om jeg er et dårlig mennesket på grunn av en bokstav. Alle vet at jenta sutrer bare en sur vind streifer ho. Og hvorfor ikke få brukt innestengt raseri? En liten touch og ho får grus i nesa tenkte jeg.

Hvorfor skulle jeg la Gud bestemme over mitt liv? Jeg og alle andre mennesker lever et liv som en gang tar slutt, og lever i et uendelig univers, på en jordklode som en gang ikke blir mulig å leve på. Har Gud hatt et sykt veddemål med djevelen om hvor lang tid det tar før det ikke går an å leve her? Det kan forklare hvorfor djevelen frister oss til å synde og Gud vil at vi skal gjøre det som selvsagt er riktig. Da er det unødvendig å si at jeg tror djevelen regner med at vi har forlatt vår kjære jord tidligere enn det Gud regner med, og mannen i rødt vinner dermed veddemålet.

Da jeg var fjorten så jeg en plakat der det stod at gjennomsnittsalderen for å ha drukket alkohol var 14. 14 år? Aldersgrensen for å kjøpe er 18. Det fikk meg til å tenke, og jeg kom fram til at aldersgrensen er djevelens verk, det neste er vel at han setter en 12 årsgrense for å gjøre slemme ting. Hva er det som er spesielt med alkohol, tenkte jeg, Gud vil at vi ikke skal drikke det, djevelen oppmuntrer yngre til å drikke det. Jesus drakk vin, kanskje det var derfor han døde. Altså, alkohol er roten til alt vondt, hvis jeg drikker en del alkohol så forsvinner kanskje Gud fra mitt liv, tenkte jeg. Skaffe meg et liv. Hva hadde de kule filmene fra sekstitallet og syttitallet med kvinnfolk, festing og musikk vært uten alkohol? Det hadde kanskje vært film om fremtidshåp, hehe, det skader ikke å prøve, tenkte jeg. Den første helgen etter disse tankene, fortalte jeg bestekameraten min at han måtte ta meg med på fest og skaffe meg sprit, for jeg ville kvitte meg med Gud. Nå er jeg sytten år, jeg har drukket en del, og prøvd litt narko. Jeg har ikke hørt fra Gud siden min første fest, grunnen til det er enten at han er jævla forbanna på meg, han er død, eller det er mange guder og bare en gud er død. Forklare den tredje bedre? Ok, i Buddhismen er det mange Buddhaer, de er i fjell og er skulpturer, store og små, og så videre. Min tanke er at han har vært min personlige gud som nå er død, søtt, ikke sant? Dette tredje alternativet er urealistisk, da jeg ikke har lest noe om flere guder i bibelen. Da står jeg igjen med de to første alternativene. Gud, er du forbanna på meg? Hæ, jeg hører deg ikke. Jeg kommer nok til Helvete. Gud er død, djevelen har overtatt min sjel, dette her går rett til Helvete. Like greit å gjøre det beste ut av det, feste, gjøre det bra på skolen, få meg ei dame. Det er kanskje ikke så kjipt å være på jorda.