En fis kan være så mangt. Den kan være sur, snikende, skvalder, bråkete putrende eller lydløs. Sinnsstemningen som brer seg etter frigjøring av fis kan variere. Det kan oppstå glede, sorg, fiendskap så vel som frustrasjon og forundring. Av stor interesse er det ofte å vite hvem det er som står bak fisen. Ofte er folk beskjedne med å erkjenne at fisen er deres verk. Over tid har det blitt etablert normer vedrørende fis. I de øvre klasser blir det å fise sett på som merkelig, om mulig litt sært. Mens en fis i underklassene kan være bidragsyter til god stemning og glede. Blant kamerater kan det gi status å bråke mest ved slipping. I skolesituasjon er ofte lukten avgjørende for hvor rå personen er. Hvis en aktiv lærer skulle slippe seg, er det grunn til å frykte stor entusiasme blant elevene.

Ofte er odøren preget av både mat- og væskeinntak. Et anerkjent eksempel på dette er ertesuppe som lett kan føre til skvalder, mens mye potetgull og brus ofte avløses av lydløs. Det kan også være vel verdt å notere seg at det etter en nogen lunde vellykket kveld på byen, ofte dagen derpå lukter alkohol av de løslatte.

Oppdageren av en fis gir ofte uttrykk for sitt syn på fising gjennom stramming av ansiktsmuskulaturen. Ettersom nesen er den kroppsdel som konsumerer duften og deretter tolker den, har den en tendens til å vibrere hurtig ved snusing av fis.

I de kretser der det å fise blir sett på som upopulært, har det vokst fram ord og uttrykk som utelukkende er laget for å frita ”synderen” for ansvar. ”Den som fisen først oppdager – Den er fisens rette fader” er ett eksempel.
Likevel er det en utbredt holdning blant nordmenn at de står for egne handlinger og deretter legger dem bak seg.

I de kretser der det fising blir sett på som en sport, uten særskilte krav til utøveren, har navnet på aktiviteten vært gjennom mang en dåp. Fising, som mange vet, er nemlig også kjent som å løfte på sløret, lette på trykket, løsne på slipset, slippe en knallert, pultost, pusling, kraftkar, fjert, skybert, sur en og due.

I de senere år har det også blitt rapportert at fising i større og større grad tas i bruk som avstraffelse. Kollektiv avstraffelse tas for eksempel i bruk i bilen, da det som oftest oppstår kaos og frustrasjon. Enkelte har valgt å kalle det terror. Andre har valgt å si at man ikke kan holde på noe man ikke har i hånden.

Det er det man har på innsiden som teller, følgelig fis teller, og mange har til å hobby nettopp å telle sine fiser. Disse, populært kalt fislatelister, kan oppnå en følelse av å være ett når omgitt av fis, og opplever maksimal velvære. Fislatelistene ser verdien av det å gi, og gjennom det vise nestekjærlighet. Å gi fis er noe av det mest positive man kan gjøre som fislatelist. Det motsatte av å stjele, som en kjent fislatelist en gang sa, er å gi.