Vi liker feite, vi liker feite veldig godt. Besteforeldrene våre er feit, foreldrene våre er et godt stykke på veien til å bli det, og jeg kan banne på at vi en dag også kommer til å være feite selv. Vi leser om feite i avisa, i ukeblader, på internett, overalt. Vi går på Fedonkurer for å bli mer lik Fedon Lindberg, jeg tror det er fordi vi vil være like feite som han. Jeg kan ikke tenke meg noe mer deilig.

Men allikevel er det enkelte mennesker som føler en trang til å rakke ned på disse vakre, fete skapningene. Dette er egentlig ikke så negativt som enkelte framstiller det, for det blir som et varemerke for den feite personen. En helt vanlig person blir ikke alltid husket, mens man kan snakke om en feit person i årevis etter at man har møtt en. ”Ja, husker du? Hun der feite!” Og da gliser alle tilfreds, de husker henne, for en kan da umulig glemme noe som er så stort.

Jeg tror nesten at ordtaket: Alle kjenner kongen, men kongen kjenner ingen må omskrives. Alle kjenner den feite, men den feite kjenner ingen, kan det heller hete. Om du er feit så er det sannelig ikke bare den nærmeste vennekretsen som vet om deg, men hele nabolaget, om du er heldig kan det være at hele byen vet om deg.

Kjært barn har mange navn, det har feite også. Det er fint å kunne skryte på seg mange kallenavn, spesielt når de er så nydelig formulert og inneholder skildringer som selv Shakspear kunne misunne. ”Tjukkebollafeita” er mange sin favoritt. Et nydelig sammensatt ord som får deg til å tenke på tankene bak. Utrolig vakkert.

Av og til kan du lese om hvordan det er så populært å være tynn, men her er det helt klart media som har missforstått. Om det er upopulært å være feit, hvorfor er det så mange som er det da? Grunnen til at alle modellene er tynne er nok at feite kropper ikke trenger å bli reklamert for, nei de er så store at man kan se dem uten at de er forstørret og klistret opp på en plakat.

Om vi snakker med guttene, så sier de at de liker former på jenter, og der ser man et fornuftig og ærlig svar. Jeg har former på uante steder, selv tærne mine har bilringer, det tror jeg gutta liker ekstra godt.

”De må spise sinnsykt mye og ikke trene noe for å ha blitt så feite!” tenker noen, men det er overhodet ikke riktig. Jeg har selv snakket med mange feite folk, meg selv inkludert, og det er en ting alle har til felles: alle sammen har DEN dårlige forbrenninga. Helt sant, jeg lover… De spiser ikke mye i det hele tatt, i alle fall ikke mens noen ser på. Dessuten får de masse trim. Det å gå fram og tilbake fra kjøleskapet og til sofaen er hardt arbeid, spesielt om du tar i betraktning all den energien det koster å bære maten hele veien til sofaen uten hjelp fra andre. Dessuten brukes det masse energi på å gruble på hvilket godteri du vil kjøpe i butikken.

Nei, jeg må nok dra konklusjonen om at det å være feit er heit. Syns ikke du det?