Dagens krise, er morgendagens vits

For de av dere som ikke har tatt gåturen bort til på-knappen på TV’en, har dere sannsynligvis ikke fått med dere krisen som herjer verden. Finanskrisen kalles den. For uten å ha sett på Tabloid og lest aviser hvor politikerne prøver å overbevise seerne om at nedgangstidene er på vei, kan man ikke vite uro. Mediene sier, ”Ikke gå på snørra slik som USA og Island”. ”Salt heller veiene”! ”Vi kan ikke salte alle veiene”, svarer nordmenn. ”Hva skal vi da bruke på fenalåret”? Slik kom finanskrisen også her til lands.

Det er for første gang på svært lenge at det er mulig å ha det så sparsommelig, at vi er sultne når vi går fra bordet. At gradestokken må skrus ned for å spare strøm, og at vaskedama som holder rent i huset, må holde seg hjemme. Tomflaskene må pantes og fellesproblemene må løses ved dugnad. Man velger å ”pusse” opp kjøkkenet istedenfor å kjøpe et flunkende nytt fra HTH. Kanskje har det gått så langt, at mange har begynt å ta kollektivtransport for å trappe ned på det økonomiske budsjettet. For det er mange familier i Norge som er økonomisk trua, og løper rundt som hodeløse høns og ikke vet om det går opp eller ned eller frem eller tilbake.

Det hele kan sammenliknes med 1930-åra, da 2. Verdenskrig var i full blomstring. Det var mangel på mat, og mange var på flukt ifra det normale liv. Er finanskrigen en drøm i framtiden? I så fall vet jeg at Norsk Hydro vil være en gullgruve. For uten å være synsk kan man ikke vite om aksjene vil gå opp, holde seg stabil eller gå ned. Hvorfor tror du ellers politikere har den toppjobben de har? Svaret er spåkoner, og resultatet er dyre telefonregninger. En samtale med synske Kari kan derfor gi mange svar på hvordan man skal overleve finanskrisen.

Den verdensomspennende resesjonen har vist mennesker rundt om i verden at ingen ting kan vare evig. Bortsett fra atomkjerner, med lang halveringstid. Menneskene har gjort seg bemerket at luksusfellen kan gi et spark bakfra om man ikke tenker lenger enn nesetippen. Slik tenker Norges regjering. Altfor mange innvandrere har tatt over Norges ”arbeidshester”, og resultatet har blitt arbeidsledighet. Når en polakk gjør jobben på halve tiden, sier det seg selv at arbeidsledigheten er nær, i hvert fall for de i byggebransjen.

Fretex Norge har til og med fått inn mindre klær, etter denne såkalte krisen. Vi har blitt såpass hjernedøde at vi ikke hiver et klesplagg når en knapp faller av, men istedenfor syr den på til den rettmessige skjorteeier. Den vanlige reisetv’en på 60 tommer må pantsettes, og vi får ikke lenger spilt Playstation 3, fordi den ble solgt på finn. Gamle ting som har gått ut på dato tas på ny i bruk, og ”løp og kjøp” reklamen til Elkjøp går i søpla. Det norske folk kan sammenlignes med nazistiske undersotter som har hørt altfor mye vås fra norske politikere. Det hele er jo helt absurd!  

Men det er faktisk dette menneskene har genetisk arvemateriale fra. Vi har gjennom tusener av år gått i motbakke med aktivsokken fra Vegard Ulvang, kliss våt. Det er derfor vi har klart å komme til det ståstedet vi står i dag. Vi har rodd i motvind, gått på ski uten festevoks og spist grandiosa lørdagspizza uten bestikk. Hva søren er det politikerne prøver på? Har ikke befolkningen nok muskler, til å skyve krisen vekk? Det er jo slike situasjoner vi er vant med, og ”behersker” like godt som å lage hjemmelagd julesylte. Eller bare kanskje? For det er alltid en fare for at krisen skal snu før dette.

Like fort som børsen gikk ned, og renta sto like høyt som ”Burj Dubai”, er den hverdagslige økonomien tilbake fra sydentur. For det er de store aktørene som har hatt kontrollen og sitter på alle pengene. Det er de som bare venter på at bunnen skal komme i kikkertsikte. Det er når vi alle har blitt såpass ruinerte, at gribbulf syns det er passende å kjøpe de samme aksjene som han solgte til overpris, tilbake til innbruddspris. Det er da krisen snur, og luksusvarene kommer sigende på ei fjøl over allemannseie, atter en gang.

Cabincruiserne blir igjen satt på vannet etter forsøk på drivstoffkutt, turistene begynner å dukke opp på badestrendene i Hellas og Asbjørnsen og Moe kan endelig gi ut sin nye samling av eventyr. Folk kan endelig kjøpe en dobbel cheeseburger på MacDonald’s, som før hadde ruinert deg. Det er slik vi alle vil ha det, hvor fastfood blir daglig kost og lørdagsmaten blir indrefilet av hjort m/ bakt potet. Boligprisen går igjen til værs, og du kan egentlig ikke leve uten et boblebad i ditt eget hjem. Og kjøp, kjøp og spis, spis og nyt, nyt. Altså alt det vi på grunn av finanskrisen nå slipper. Alt blir bare fryd og gammen, helt til neste krise ankommer med enda større bivirkninger. Denne ”runddansen” av opp- og nedturen kalles, finansøkonomi. Bare Fredriksen, Hagen og Thon forstår seg på den!