Er det egentlig noe som er det perfekte yrke? Det er mange som har i hvert fall to utdannelser med ikke flere. De har mange valg. Her om dagen leste jeg om en som var postbud og han tjente 800 000 kroner i året. Det er masse penger for lille postmann Pat. En annen ting som slo meg var at han må ha utrolig lite fritid. Jeg mener, hvis man kjører morgenruten, ettermiddagsruten og kveldsruten da er det bare tid igjenn til å få sove ut skjønnhetssøvnen som alle trenger.

Og ”jobbe” som miss må være en opplevelse for livet. Man lærer noe nyttig. Man lærer om krig og fred og relgionspolitikk og sånt. Noen av disse missene har jo de mest fantastiske komentarer. Senest i går leste jeg om en miss, uvisst hvem, som syntes at alle de fattige fiskerene i Asia burde bli flydd opp til Caribien, hvor de kunne fiske så mye gratis fisk de bare ville. Da lurer jeg på hvilken planet de kommer fra. Kanskje det finnes en egen misse planet hvor alle blir født med neglelakk og leppestift, slik vi normenn blir født med ski på bena?

Armstrong må ha syntes han hadde et fint yrke når han kom til månen å sa: dette er et stort skritt for menneskeheten men et lite skritt for meg. Luftsuppen og ventebollene som hadde vært reisens meny, var godt å bli kvitt nå som oppdraget var utført. Hvis man skal leve av luftsuppe og venteboller kommer det til et punkt at kroppen sannsynligvis hungrer etter mer føde. Sumobrytere for eksempel. Er det det ene så er det det andre. Jeg vet ikke om jeg hadde følt meg så veldig bra hvis jeg skulle stått å dasket på en annen bryter med parykk og en tanga på størrelse med en elefant truse. Men sumobryter kostymet som de hadde i big Brother var faktisk ganske morsomt. Mr. Lee er jo en annen variant. Han har jo tjent gode penger på dette her.

Det er en fyr som spiller data og han tjener 1,3 millioner kroner i året. Nå har ikke jeg noe peiling på tekniske bokser, men det er ganske fascinerende at han tjener så gode penger. Å være formann i fagforeningen i Donaldistene på hele 175 medlemmer må være en ære. Tenk times lange møter hvor temaet er Donald Duck. Om det er Don Rosa eller det er Carl Barcks som er den beste tegneren, er ennå uvisst. Begge har et godt rykte.

Å jobbe i Baywatch hadde også vært en flått erfaring som man kan ta med seg videre i livet. Den eneste haken er at jeg ikke har en million til å rette på kroppen min. Det virker som om det er bare de i hvite frakker som kan gjøre en lykkelig. Jeg hadde nok fått dårlig samvittighet hvis pasienten min ønsket å ligne på Jennifer Lopez, og kom ut uten likheter overhodet. Det finnes jo de mennesker som gjør hva som helst for å ligne på idolene sine.

Egentlig er jeg ikke sikker på om jeg finner beste yrket. Heldigvis finnes det noe for en hver smak. Jeg venter på hva fremtiden har å by på.