Fotballen er rund sies det, og det er jo et uomtvistelig fakta. Allikevel blir det uttalt av noen hver eneste gang det spilles fotballkamp. Fordi ballen er rund kan den trille forskjellige veier. Det kan hele tiden inntreffe nye situasjoner. De menneskene som er best til å sparke denne ballen blir idoler for de små som ikke er fult så gode til å sparke. Enda. For alle unge fotballspillere har en drøm – å bli profesjonelle fotballspillere. Helst i Manchester United, eller kanskje i Liverpool. Eller i Juventus. Eller i Bayern München. Eller i Ham-Kam for den saks skyld. Selv om så godt som alle pjokker på seks-sju år vil bli proffer da de er små, er det bare en liten minoritet som virkelig oppfyller guttedrømmen. De orker ikke å drive med fotball lenger. Og jeg skjønner dem godt. Å løpe etter en ball flere ganger i uka høres dumt ut. Og dumt er det. Selve spillet fotball går ut på at tjueto menn fordelt på to lag løper etter en ball som ruller rundt innenfor et avmerket området, med to mål i hver ende som det er om å gjøre at den ballen de løper etter skal rulle inn i. Spillet ble funnet opp i Kina for veldig lenge siden, men det er England som regnes som fotballens vugge.

At røyking er helseskadelig er alle enige om. Man blir nemlig avhengige av et stoff i røyken kalt nikotin. Og avhengighet - det skal vi ikke ha noe av. Det er det samme med fotballen og stoffet spenning. Det kan man også bli avhengig av og det er ikke bra. Avhengighet er nok grunnen til at folk benker seg foran kamper på nivå to i England hver lørdag på NRK. De benker seg foran TV for å se annenrangs fotballspillere boltre seg på mer eller mindre grønner matter. Og folk går mann av huse for å stå ute i regnvær for å se at Brann skal vinne over Rosenborg, eller om Ham-Kam skal greie å slå Vidar i kampen om opprykk til 1. divisjon. Folk betaler store penger for å stå ute å fryse, i 90 minutter. Pluss pause! Det blir 105 minutter. Og til tider greier ingen av aktørene på banen å sette denne fotballen i nettet, eller i ”nota” som de sier når ”gutan” fra Tromsø er i aksjon. Når det ikke blir mål i fotballkamper er det en pine å se på. Hvis ingen av lagene scorer i ordinær tid, blir det ekstraomganger. Dette gjelder (heldigvis) bare cupkamper. Og de gangene det spilles ekstraomganger må publikum pent sitte rolig i en halvtime til, minst! Det er belønningen for at de har sittet forholdsvis stille og sivilisert en hel kamp. Men det er visst noen som liker det. Uvisst hvorfor. En ting er at folk synes det er artig å spille fotball selv, en annen er at folk gladelig blar opp lapper med stor verdi for å se fotballkamper. Det er mange som ikke skjønner hvorfor folk gidder å se fotball i det hele tatt. Det er jo så meningsløst å se voksne mennesker leke med en ball et par ganger i uka på et gressteppet tilberedt med saks. Det er jo så kjedelig når Da Silva Robeto Carlos dunker ballen i mål fra over 30 meter med en bananskru som overlister keeper. Særlig mye morsommere er det ikke å så på driblespesialister, som Nigerias Augostine ”Jay-Jay” Ockocha, når han driller rundt med motstanderne. Uinteressant er et beskrivende ord for hva som skjer hver fjerde sommer, når det arrangeres

Verdensmesterskap (VM) i fotball. Ikke nok med at folk skal leke med den flerafrga fotballen på såkalte klubblag hele sesongen, også i sommerferien skal de spille. Blir de aldri lei? I VM skal de representere hjemlandet sitt. Greit nok, det er sikkert hyggelig å spille med flagget på brystet. Men; det er da vel ingen som har noen interesse av å vite hvilket land som har oppfostret flest gode fotballspillere? Hvilket land som vinner er da heller ikke noe nyttig kunnskap, ei heller hvem som blir toppscorer? For hvem bryr seg om Guilermo Stabile fra Argentina, som dunka inn 6 mål i det første Verdensmesterskapet, spilt i Uruguay i 1930? Og hvem bryr seg om at Norge tok bronse i OL 1936? Og det er absurd hvordan folk ennå diskuterer hvorvidt engelskmannen Geoff Hurst sitt skudd i finalen på Wembley i 1966 var inne eller ikke! Og huff så kjedelig det er når ett par fyrtårn fra Stryn og en moldenser med gule sko treffer ballen på en slik måte at den brasilianske landslagskeeperen Taffarel må kapitulere en sen sommerdag 23. juni 1998. Da Karl Johan ble forvandlet til en gigantisk festplass. Vi hadde visst slått Brasil. Hvorfor det å slå Brasil var noe å feire vet ikke jeg. Vi feirer da ellers ikke at vi produserer bra sild!? Men nok om det. Toppen av kjedsomhet er vel da Rosenborgvingen fra Rennebu, Vegard Heggem, flyr over keeper Rossi og den italienske landslagskapteinen Maldini, og treffer lærkula med et perfekt hodestøt så den daler inn i nettet. Dette skjer mot bakgårdsklubben AC Milan på Giuseppe Meazza San Siro Stadion i den avgjørende kampen om hvem som skal vinne Champions League. All denne kjedsomheten som er nevnt ovenfor illustrerer bare det jeg alltid har visst; det er rett og slett kjedelig å se på fotballkamper. Alt styres av penger allikevel.

Det er klart at penger er et nøkkelord innen den moderne fotballen. De aller best betalte hever ei lønn på en snau million kroner. I uka altså. De har med andre ord råd til salt i maten. De da kan kjøpe seg 50 store norske bolighus i året. Eller flere milliarder tyggegummier av merket ”Bugg”. Apropos tyggegummi; verdens beste trener, Sir Alex Ferguson, tygger tyggegummi kontinuerlig fra han kommer inn på arenaen til han drar hjem igjen. Han må ha tygd flere tonn med tyggegummi på Old Trafford i Manchester, i og med at han har ledet klubben siden 1986. Hvordan han orker å lede en fotballklubb er også et spørsmål det er vanskelig å besvare. Det betyr at han må lide seg gjennom treninger flere ganger om dagen hver eneste uke. Også er det kampene i tillegg! Da kommer det rundt 50000 skrikende fans med malte ansikter i rødt og hvitt. De skriker på spillerne hans. – Hold munn tenker han sikkert. Hva eller hvem er det de skriker på? Stakkars mann som må høre på det lurvelevnet der hver uke. God atmosfære kaller fotballfans det. Hva mener de med det? Trodde atmosfære hadde noe med verdensrommet å gjøre, jeg. Innimellom så jubler nesten alle på tribunen, fordi da har noen av millionærene ute på banen gjort jobben sin, ellers så har ikke målvaktene gjort sin.

Det er ikke ofte ellers man får godt over 40000 mennesker i alle aldre til å reise seg å skrike på samme sekundet! I avisen dagen etter står det sikkert at det kokte på tribunen. Jeg for min del så hverken ketchup eller sennep og ingen pølser som kokte. Men de mener sikkert ikke at det ble kokt pølser på tribunen. Det er jo så mange rare ord i fotballen; Offside, onside, bakrom, corner, keeper, back, target man. stikker, breakdown og serv. For ikke å glemme de trønderske favorittene ”fæm og førtin” og ”korridoran attmed seksten”. For å lage en setning med mening ut av disse ordene, bør man stille med en lett tilgjengelig ordliste over vanlige fotballord. En kommentator kunne ha sagt dette midt i en kamp: ”Han var onside, det vil si ikke offside, da han ble spilt fri med en stikker i bakrommet. Han finta bort backen før han skjøt mot høyre stolpe. Keeperen fikk så vidt slått til corner. Den ble serva fint mot en target man i midtforsvaret, men forsvaret fikk avverget og fikk isteden en overgangsmulighet etter en god breakdown…” Ja, disse kommentatorene sier mye rart. Og i blant går de av skaftet , sånn som Arne Scheie gjorde under Norge – Brasil. Stillingen var slik at både en nordmann og en brasilianer hadde vært sist bortpå ballen før den gikk i mål og det gjensto to minutter av kampen. Etter en hendelse inne i felte blåste dommeren i sin fløyte og annonserte at det skulle være straffespark. Hertha Berlin-proffen Kjetil Rekdal gikk rolig fram og satte ballen ned i det venstre hjørnet for keeper (overskrift i svenske Expressen dagen etter: ”Hur kunna du vara så kall, Kjetil?”) Den fotballgale Arne Scheie utbryter ”…og Kjetil Reknett fra Werder Bremen har scoret for Norge.” Unge Kjetil fikk forandret både sitt etternavn og klubb! Samme Scheie utbrøt for øvrig ”kan jeg kysse deg Jon (Herwig Carlsen)?” etter at Tommy Ingebrigtsen hadde hoppet nesten 140 meter i den store bakken i Thunder Bay i VM-95. Så idretten setter virkelig følelsene i sving hos noen og enhver, spesielt fotballen. Selv om pengene har stor innvirkning i internasjonal fotball, tror jeg spillet aldri vil dø ut. Det er for stort og verdifullt til det. Fotballens språk er universelt. Fotball er morsomt å se på og drive med. Folk som ikke har interesse for fotball går glipp av mye. Det er stor idrett. Og ja, jeg elsker spillet.