Bæng! Ballen treffer stanga. Den spretter ut bak målet og det blir corner. Eller hjørnespark som det heter på godt norsk. En gutt med David Beckham lignende hår og ”7” på ryggen småjogger for å ta hjørnesparket. Jeg legger merke til at han har de nyeste Adidas skoene som Beckham bruker, og skjønner at her har det virkelig svidd i lommeboka til foreldrene for å skaffe en nokså beskjeden 9-åring i fotball et par fotballsko som koster svin, ennå det er produsert ganske billig i Kina eller Taiwan. Man hva gjør man ikke for en kommende fotballspiller?

Det er en helt vanlig liten fotballkamp for 9-årsklassen jeg står og ser på. Broren min løper rundt på banen og prøver på Roberto Carlos skudd. Brutter’n digger Carlos. Den kortvokste brasilianeren med niks hår på hodet som skyter ballen med en fart på 100 km/t det er ikke bare bare tull. Broren min skyter han og, og med en fart på 1,5 km/t kommer den seg ikke frem i mørja med småfolk.

På siden står treneren og roper så det lager ekko langt oppi hjernebarken.” Pass på plass din bak, Espen. Ta mannen din. Nææææææææi!!! Følg han. Spill soneforsvar. Spill ditten. Spill datten…”. Jeg blir sur. Treneren tror han er trener for landslaget. Tror jammen meg selv landslaget har lettere taktikk enn dette laget. Her står treneren og tror at man har lyst til å ofre liv og lemmer når man er 9 år. Gutta spiller for å ha det gøy.

Jeg lurer på hvor mange av disse småungene som virkelig kommer til å bli fotballspillere. Jeg kunne veddet alt jeg eier og har på at 4/5 deler av disse kommer til å ende foran en 28 tommers skjerm med den største ølmagen man kan tenke seg og heie på laget som de liker. Resten av disse guttene, som kanskje fortsatt liker fotball etter å ha hatt en dusin av trenere som tror de kan kunsten å spille fotball og gjort treninga til et helvete, blir kanskje 5-divisjonspillere som må betale spillelisensen selv. De får ikke mye gryn av spille fotball de nei.

Apropos gryn. Hva er vel dagens fotball uten penger? Penger styrer fotball inn og ut. Fotball uten penger er som sokk uten stank. Det er vel verst i eliteserien. Der de store gutta, de som virkelig regnes for å være ”gode” i fotball, spiller. Halvparten av dem varmer bare benken under kampene og ennå regnes de som fryktede fotballhelter. Jeg begriper det ikke. Han Solskjær for eksempel. Gutten kommer på noen treninger for Man U, sitter på benken og kanskje leser et Donald blad under meste parten av en kamp, kommer inn på de to siste 2 minuttene og 43 sekundene som er igjen, scorer kanskje et flaksmål og får store, da snakker jeg om virkelig store penger rett inn på bankkontoen sin. Av dette blir det vel en ny Ferrari iblant og kanskje et par villaer i måneden. Så snakker de om prestasjonene, for ikke å om de store bragdene de har utført. Jeg blir virkelig imponert. De hadde sikkert fått selve Colombus til å bleikne i forhold.

Så er det folk som driver og hermer etter heltene sine. 9-åringene for eksempel. Jeg vil ikke skylde på fotballspillerne. De har sikkert en god grunn for å være som de er, og de stiller ikke opp i reklamer for penger. De gjør det for å uttrykke seg selv, være seg selv og finne ut hvem de er. Det er det de gjør. De vil ikke ødelegge ungenes tanker og holdning ved å vise at man bare kan spille fotball om man har de nye råe fotballskoene av ekte skinn og som er vitenskapelig bevist at de kan skrus 83o bedre osv.

Og foreldra hjelper til med denne fine utviklingen av fotballen. De kombinerer den nye trenden med dyre fotballsko og sin eldgamle drømmer. En fotballgal pappa med ølmage realiserer sin drøm å bli fotballspiller gjennom barnet sitt enda barnet foretrekker å drive med afrikansk trommemusikk. Og med de nye ”perfekte” skoene og en treningsball som de bruker i VM er faren helt sikker på at veien til tronen ikke er så langt. Han skulle bare ha visst.

Ja, det svir. I lommebøkene til fotballgale foreldre svir det. Når man ser at barn som rekker opp til kneet er besatt av heltene sine og deres stil svir det enda mer og når benkevarmere av noen fotballspillere kjøper seg en lekebil som koster mer enn hele livslønna ja, da svir det så du må gå på no’ smertestillende.

Siste ord er likevel ikke sagt. Det er håp for at det igjen skal begynne å svi på gamle måten. Svi etter en gøyal fotballkamp på grusbanen, etter en hard duell eller etter et tap. Den svien er det som er verdt å ta vare på.

”Aaah”, sier broren min. Han er blitt taklet. Kunstgresset lager noen riper i beinet. ”Det schviiiir..” roper han. ”Det skal svi”, roper jeg tilbake og ser at broren min tar frisparket med en dårlig skru.