Fotball er den mest populære sporten i verden, og for mange en svært viktig del av hverdagen. Spør du meg er det en særdeles sær sport, og jeg kan ikke for mitt bare liv se hva som er så spesielt med denne sporten.

Denne sporten går ut på at 20 svette voksne menn, løper rundt på et avmerket området etter en lærkule. Poenget er å få denne lærkulen inn i motstanderens garn som henger i to stenger. Det som gjør alt litt vanskeligere er at hvert av de to lagene har en person som bare står bak, og passer på at lærkulen ikke treffer nettet. Samtidig som de løper rundt som en flokk med sauer, sparker de hverandre og prøver og rive av hverandre klærne.

Det merkeligste med denne sporten er en sort kledd kar som løper rundt på banen med fløyte og overser all denne volden som foretar seg i skjul og all den ufrivillige strippingen, og av og til også drapsforsøk. Men med en gang den heldige karen som nådde frem til ballen, før den ble sparket av gårde til ingensteds, later som han faller, blåser denne svartkledde karen som kalles dommer i fløyten, og gir ballen til det andre laget. Ikke nok med at han for lov til å blåse i fløyten, så løper han rundt og gir kort i alle mulig farger til de som er uenige, slik at de må gå av banen.

Det som er mest fascinerende er at disse mennene klarer ikke å finne ut av hvilken vei det lønner seg å løpe, så de må ha med seg enda en svett mann, som står på siden av banen og roper hvilken retning de skal løpe. Denne hissige mannen kalles trener, fordi han skal prøve å trene spillerne til selv å finne ut hvilken retning de bør løpe. Spillerne er så dumme, at etter å ha blitt trent og fortalt hva de skal gjøre i 15 – 20 år, klarer de ikke å vite om de skal sparke, stå stille eller leke at de er skadet slik at den sortkledde mannen gir dem ballen. Og ikke nok med at treneren roper og skriker til spillerne sine, hvis de gjør noe galt får de kjeft av dommerne og publikum, og egentlig hele verden. Det er nok ikke lett å være fotball spiller, fordi publikum blir aldri fornøyd. Hvis laget taper, så gråter og banner de, og hvis de vinner, ja da gråter de da og.

Nå tenker du vel at det ikke er flere idioter igjen på gressbanen. Beklager å måtte skuffe deg, det er enda mange igjen. På hver side av banen står det nemlig to folk med flagg som veiver i tide og utide. Hvis ballen går over sidelinjen veiver de med flaggene får og vise det, som om spillerne ikke ser det selv. Bak hvert garn løper deg også mange små gutter, som ser på idolene sine, idet spillerne bommer på garnet løper de og henter ballen og gir den tilbake. Det er disse som blir våre fremtidige landslag spillere, og det er ikke rart de blir gode, når spillerne bommer så mye på mål og de må løpe og hente ballen.

Men sport generelt er ikke bare idiotisk, det er også ganske sosialt. Det er ikke ofte annet enn på fotball kamper at 20000 mennesker er samlet rundt en liten gressbane, med samme interesse. Det er heller ikke så ofte at 20000 mennesker jubler, hopper og skriker akkurat i samme sekund.

Fotball er en underlig sport, hvorfor den allikevel er den mest populære sporten i verden må du ikke spørre meg om. Hvis noen synes 20 svette gamle gubber som jager denne stakkars slitte lærkulen rundt på banen i 90 minutter er spennende så må de gjerne underholde seg ved å se på dette.