Fotball er en merkelig og unødvendig sport, men det dummeste med den er spillerne. De går rundt og tror de er så mye bedre enn alle andre, noe jeg ikke skjønner hvordan de kan tro det, for det eneste de gjør er å prøve å sparke en ball inn i målet. Hvis de hadde klart det hadde jeg forstått litt bedre hvorfor de går rundt og tenker at de er best, men som regel så klarer de ikke å sparke den ballen inn i målet, hvert fall ikke så ofte som man skulle trodd var mulig på 90 minutter. Likevel er de ofte blant de mest populære på skolen. Utrolig, men sant. Egentlig blir det helt feil å skrive ”spillerne” ovenfor her, for det er bare guttene som er sånn, ikke jentene.

Fotballguttene bruker ofte et tonn med hårwax og er ekstremt nøye med hva de tar på seg av klær. De har ikke på seg hva som helst, for å si det sånn, og det skal helst være merkeklær av det dyreste slaget. Man kan egentlig gjøre om navnet ”fotballguttene” til ”sossene”.

Jentene, egentlig blir det feil og si jentene så jeg retter om til ”brunkremjentene” er de som gjør at fotballguttene føler seg populære. De klenger seg på dem 24 timer i døgnet, utenom den tiden de bruker på sminking og shopping da. Og man kan nesten begynne å lure på om brunkrem smitter over fra ansikt til ansikt, for jammen har jeg sett fotballgutter med brunkrem også. Det er heldigvis ikke så mange enda, men det ser ut som det smitter lett, så det er ikke godt og si.

Selv om det bare er ”brunkremjentene” som klenger seg på dem, nærmest sitter/står oppå dem, tror de at de er godt likt av alle og at alle synes at de er de beste. De tror også at de har rett til å gjøre hva de vil akkurat når det passer dem og er helt sikre på at alle synes at alt de gjør er kjempe fett. Noe de også tror er at alle synes at de er kjempe deilige og fine. Det eneste de gjør på fritiden er å trene eller henge med ”brunkremjentene” og vise seg fram. Dette fører til at de får en del muskler, noe de med glede viser fram, og det når som helst, spesielt magen. Og der kommer jeg inn på det med at de gjør hva de vil akkurat når det passer dem. For dette med å ta av t-skjorta eller ta av genseren så t-skjorta tilfeldigvis glir opp sammen med den så magen synes gjør de akkurat når det passer dem, og det elsker ”brunkremjentene”, noen jeg fra nå av kaller ”bertene”, og klenger seg bare mer på.

På fotballbanen hender det stadig vekk at noen kommer til å skubbe borti dem eller takle dem så de faller. Eller det kan fortelles sånn her; de kommer så vidt borti en motspiller og kaster seg på bakken, ruller seg rundt så det ser ut som om de har utrolig vondt, eller ruller rundt er feil for de passer jo på så håret ikke kommer ut av ønsket fasong. Noen ganger går de haltende av banen, men ta det med ro, de har nok ikke skadet seg. Det som skjedde var at de så noen de ville vise seg fram for, og det de synes er den beste måten og gjøre det på er å vise fram magemusklene. Så når de kommer på innbytter benken må de jo skifte fra fotballdrakta til en tørr t-skjorte. Da er hele overkroppen bar, og de har oppnådd det de ville og skaden er leget. Så da må de selvfølgelig skifte til drakta igjen, og de oppnår det de ville enda en gang. Man kan altså si det slik at de faller for å få oppmerksomhet, det blir som den gilde reklamen, hvis du har sett den, bare at de vil ha oppmerksomhet, og ikke pølser.

Også det de spiller på er kunstig. De spiller på kunstgress, noe som står i stil med ”sossene” selv. De er rett og slett falske. Det vi virkelig har kommet fram til er at fotball er et falskt spill, og hvem vet, kanskje musklene er kunstige de og?