Frøya

Et kåseri om Frøya den kule øya, og hvordan det er å bo der.
Sjanger
Kåseri
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2009.05.07

Jeg bor på Frøya. Ja jeg vet det, du har ikke en anelse om hvor det er. Det skal jeg fortelle deg.

 

Det er en gudsforlatt øy midt ute i havgapet, med regnet stående mot ruta annen hver dag. For er det noe jeg ikke kan fordra med å bo på Frøya, er det været. På vinteren er det regn, på sommeren er det regn, på våren er det regn og på høsten, ja jett da. Egentlig er det en helt fin plass. Ikke for stort og ikke for lite. Frøya er på en måte en mellomting av nytt og gammelt. Vi har ungdommer som meg, som egentlig ikke skiller seg ut fra ungdommer i byene, og vi har de sære gamle frøyværingene, som stort sett ikke vet om noe annet enn fiske og kaffebrød.

 

Vi har to ballbinger og en kunstgressbane, som gjør oppholdet på Frøya helt levelig. Forresten, sa jeg at jeg spiller fotball? Fotball er det mye av på denne lille øya. Selv om Frøya FK ligger i fjerdedivisjon, er det stor entusiasme rundt laget. Folket møter opp på de fleste hjemmekampene, og kjefter på alle dommerne. Spesielt heftig ble det når Frøya spilte den siste seriekampen i fjor. Hvis det ble seier, hadde vi rykket opp. Hvis det ble tap eller uavgjort, nok et år i fjerdedivisjon. Det ble scoret fire mål på fire straffer. To til hvert lag. Nok et år i fjerdedivisjon. Hvis du finner en mer dommermanipulert kamp, skal jeg spise hatten min.

 

En annen ting som irriterer meg litt er at det alltid er fester i helgene. Alle ungdommene klemmer seg inn i ett eller annet lokale med akkurat stor nok plass til en scene. Et VELDIG begavet danseband spiller ”Har du kjøpt dæ ny traktor”, eller ”fjellrypa mi” på fullt, og den eneste edrue personen er meg.

 

Da sitter jeg der da og ser på alle de dumme tingene vennene mine gjør i fylla, og prøver å la være å tenke på hvordan de vil se ut neste morgen.

 

Kulturmiljøet på Frøya derimot, er det ingen ting å si på. Hver sommer stuper alle festivalene fram og sloss om publikumet. Alle promoterer med vanvittig bra musikk som de har hatt utrolig flaks med å få tak i. Dette gjør jo så klart at du må ganske dypt i lommeboka for å komme inn, men det er det tydeligvis ikke så viktig å promotere.

 

Folka her ute er det heller ikke stort å si på, kanskje bortsett fra rånerne som kjører rundt midt på natta med høy ”dunk dunk” musikk og biler utkledd som diskoteker.

 

Alt i alt burde jeg vel kanskje hate denne øya, men hva kan jeg si? Hjem, kjære hjem.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst